Hvordan kan vi klare det grønne skiftet og likevel leve gode liv?

DEBATT: Et grønt næringsliv kan ikke blomstre uten at politikerne sørger for gode rammevilkår.

Av: Ulrikke Torgersen. Innstilt førstekandidat på MDG Rogalands stortingsliste.

Spørsmålet møter jeg ofte som MDG-politiker. For meg er premisset noe annet. For å leve gode liv er vi avhengige av det grønne skiftet. Vi gjennomfører det grønne skiftet slik at vi kan leve gode liv.

For meg handler det grønne skiftet om å sikre at tantebarna mine skal få puste inn ren luft, bade i rent vann og oppleve årstidene slik jeg kunne som barn. For meg handler det om å sikre velferden for kommende generasjoner og om ta vare på det aller mest sårbare. 

Generasjonene før meg har kjempet en lang kamp for at vi skal ha den friheten og de mulighetene min generasjon har i dag.  Jeg vil inn på Stortinget fordi jeg kjempe for å sikre de mulighetene og den friheten, også i fremtiden.  Fordi akkurat nå står min generasjon overfor den største frihetsberøvelsen dette århundret har sett. 

Regjeringa sitt eget klimarisikoutvalg så i 2018 på konsekvensene av klimakrisa, om vi ikke når målene i Parisavtalen.  Konklusjonen var varig hungersnød, kollaps av økosystemer, mer krig og konflikt og stadig flere mennesker på flukt. Og dette innen noen tiår. 

For fem år siden ble verden enige om å gjennomføre en fellesdugnad for klimakrisa. Parisavtalen. I år la regjeringen sitt forslag til statsbudsjett som viser 20 prosent utslippskutt innen 2050. De bryter dermed med sitt eget målet om 50 prosent som de la fram for FN tidligere i år og som skulle sørge for å være i tråd med forskningen på feltet. Brutte løfter er dessverre ikke gammelt nytt. Siden 1990 har ikke Norge nådd et eneste av sine egne klimamål. Vi i MDG det eneste partiet som til nå har lagt fram et alternativ statsbudsjett som legger opp til å redusere klima-og miljøbelastningen med det kaliberet som kreves for å unngå katastrofale klimaendringer. 

Mange sier at Norge er et lite land i verden. Sannheten er at i dag er Norge verdens syvende eksportør av olje og gass. Hva vi velger å gjøre har en betydning. De siste årene har regjeringen flagga med at de har redusert klimautslippene på norsk sokkel, men det hjelper lite når det  er brenningen av oljen i landene vi eksportere til som står for resterende 98 prosent av de totale utslippene. 

Siden 80-tallet har regjeringer visst om klimaendringer.  År etter år med samme enspora politikk som har favorisert den fossile næringen, har vi nå kjørt oss fast i et spor som ikke bare har fått konsekvenser for klima, men som også setter norsk næringsliv, arbeidsplasser og økonomi i en svært sårbar situasjon. 

Etter valget i fjor fikk bærekraftsanalytiker i Nordea Thina Saltvedt spørsmål om det var nødvendig for det grønne skiftet å fase ut oljen. Hun svarte slik: «I de beregningene som sier at vi skal fortsette produsere olje, så legger man til grunn at verden kommer til å etterspørre det. Med de store endringene som skjer i det europeiske markedet i dag og det store kostnadstallet som er i solenergi, vindenergi og også i batteriteknologi, har vi bare har sett starten». Med andre ord: behovet for olje vil også fortsette å synke om verden faktisk lykkes i det grønne skifte. Og det må vi bare forutsette at vi gjør.

Vi har bygget oss en fantastisk velferdsstat,og jeg har stor respekt for dem som har vært med på å bygge den. Men de som har styrt, har hatt skylapper for langvarige konsekvenser, som klimaendringer og en oljeavhengig økonomi. Alt dette står nå på gyngende grunn. 

Rogaland fortjener trygge jobber. Nærmere 50.000 arbeidsplasser har forsvunnet på grunn av stupende oljepriser og i Rogaland kjenner folk det på kroppen.  

Norge er et land med en høyt utdannet befolkning og vi er rike på naturressurser. Vi kan omstille oss.   Innovasjon Norge har trukket frem områder Norge har konkurransefortrinn. Havet, bærekraftig fiske, tang og tare og ren sjøtransport. Innenfor energi; energieffektivisering og smarte bygg. Bare innenfor sirkulærøkonomien er det rom for 50.000 nye arbeidsplasser.

Før stortingsvalget for fire år siden uttalte Næringsforeningen i Stavanger at Rogaland burde gå foran som et fornybart foregangsfylke og trakk fram noen av de prosjektene som var viktige i dag: Rogaland som et europeisk fyrtårn som smartby, innehaver av Europas lengste dedikerte bussvei, eiere av et grønt datasenter og en av verdens største elbil-parker i forhold til innbyggertallet. Vi har verdens første og lengst opererte flytende havvindmølle og selskaper som jobber med droner og roboter. 

Et grønt næringsliv kan likevel ikke blomstre uten at politikerne sørger for gode rammevilkår.  Derfor vil vi i De Grønne gjennomføre tiltak som ikke bare kommer klima, men også jobbene økonomien og menneskene til gode. Vi vil flytte skatt fra arbeid til forbruk for å gjøre det lettere å ansette folk. Vi vil gi skattevilkår til grønne næringer etter modell av dagens fordeler til oljenæringen. Vil vil styrke rettighetene og det sosiale sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende. Å starte en grønn bedrift skal være enkelt og motiverende.

Dessuten er Rogaland et foregangsfylke innen matproduksjon og har gode forutsetninger for å drive et bærekraftig jordbruk basert på lokale, fornybare ressurser. Men dette krever at vi sikrer rimelige inntekter til bøndene. Vi må støtte og planlegge for urbant landbruk, andelslandbruk, besøksgårder og seterdrift, matkultursentre og markedsføring av lokalmat. Vi må øke matproduksjonen basert på norske ressurser, og gi bedre støtte til beiting og bruke den mest fruktbare jorda til korn, frukt og grønt. Slik kan vi skape en levende næring i lang tid framover.  

Jeg har tro på at vi i Rogaland har gode forutsetninger for å gå fremst i det grønne skiftet. Men da må også politikerne gjøre sin del av jobben. Det vil jeg, hvis jeg kommer inn på Stortinget.  

Vi må satse på omstillingen som må til for å sikre en trygg framtid, stabil økonomi og et mangfold av arbeidsplasser i Rogaland. Det er dette som gir meg motivasjon i politikken, og håp om at vi kan nå målene i Parisavtalen.