Hvilke skolefag får vi bruk for?

DEBATT: Jeg har aldri – siger og skriver aldri – fått bruk for timene i nynorsk fra skoletiden.

Av: Rolf Schreiner, tekstforfatter, Blåsenborg Reklamebyrå

Det har vært interessant å lese meningene til mattelærer Gro A. Ludvigsen og universitetslektor Anders Grydeland i denne avisen – de to er tydeligvis uenige om mattetimene i skolen får særlig betydning inn i yrkeslivet. Problemstillingen gir i mitt hode visse assosiasjoner til andre fag. 

DEBATT: Det er mer enn bare smårusk i det norske oljemaskineriet

Jeg har i snart 50 år vært tekstforfatter i reklamebransjen – altså lever jeg av å skrive. Jeg har skrevet humorbok med Erik Thorstvedt, jeg har skrevet om SIF Håndball i en jubileumsbok og jeg har bidratt med tekster til det sprudlende revymiljøet i Stavanger. Og rundt 150 petitartikler i en lokal avis er blitt samlet i to bøker. Altså skrive, skrive, skrive…
Og jeg har aldri – siger og skriver aldri – fått bruk for timene i nynorsk fra skoletiden. At jeg måtte lære å skrive et språk som var helt utenfor min daglige –  og fremtidige – virkelighet, er for meg helt uforståelig.

Men bevares, nynorsk er et vakkert språk – å lytte til. Allerede i skoletiden hadde jeg stor glede av å høre på Hartvig Kiran og Arthur Klæbo i radioen – i dag er det Harald Stanghelle som gir oss fonetisk nytelse. 

I hele mitt yrkesliv som skribent har jeg hatt null utbytte av å måtte skrive stiler på nynorsk på skolen. Da kan man jo spørre: Hva så med alle dem som jobber med helt andre ting enn å skrive? 

DEBATT: Hva er det som er så himla kjekt med å knuse busskur?

Hvorfor kan ikke de tusener på tusener som ønsker det, få lov til å velge kun bokmål som skriftspråk i skolen? De som i tillegg vil ha nynorsk som sidemål, vær så god! Og de som vil ha nynorsk som hovedmål og bokmål som sidemål, må selvsagt få lov til det.

Tilbake til innledningen. Jeg setter en månedslønn på at nordmenn flest i sine yrkesvalg har hatt mer nytte av skolelærdommen i matematikk enn i nynorsk.