«Husker dere å ta godt vare på de innbyggerne dere har?»

DEBATT: De fleste distriktskommunene har en drøm å bli flere.

Av Marit Lofnes Mellingen, Direktør Distriktssenteret og Marianne Solbakken, Seniorrådgiver Distriktssenteret

Kommuner må selvfølgelig få lov til å være optimistiske om egen befolkningsutvikling. Vi i Distriktssenteret tror mange har for høye og urealistiske forventninger. For en god del distriktskommuner er det bare tre ting som kan hindre nedgang i folketallet: Innvandrere må igjen strømme til alle deler av landet, vi må få et brått skifte i flyttemønsteret, eller vi må få en fødselsboom vi aldri har sett maken til. Nå blir det viktigere enn noen gang å ta vare på de innbyggerne som allerede bor i kommunen og de som flytter til. 

Ulike modeller for framskrivinger av folketallet er ikke fasiten på hvordan framtiden blir. Framtiden skal skapes og kommunene kan påvirke sin egen utvikling. Mange har en stor oppgave i å fortelle mer om mangfoldet av muligheter framfor å være fortvilet over færre innbyggere og rikspolitikere som ikke bidrar. Har du som ordfører og næringslivsleder tenkt på at dine egne ungdommer har lite kunnskap om næringslivet og arbeidsplassene som finnes? Ungdommene ser bygninger og maskiner, men har liten kjennskap til det store mangfoldet av jobbmuligheter innen privat og offentlig næringsliv. Kanskje har du også glemt å fortelle om mulighetene som digitaliseringen gir. Det er faktisk mulig å ha en toppjobb i det britiske finansdepartementet med ansvar for 120 ansatte, og jobbe fra hjemmekontoret i Årdal – eller fra drop-in arbeidsplassen på rådhuset for den saks skyld. Ungdommene ønsker å finne drømmejobben i distriktene, men tror i liten grad den er der. Da må kommune og næringsliv bli mye flinkere til å fortelle om mulighetene som faktisk finnes, forteller medlemmene i Ungdommens distriktspanel.

Distriktssenteret har i flere år studert kommuner som lykkes med å skape god utvikling. En fellesnevner er gjerne at disse kommunene ser næringsutvikling, stedsutvikling, boligutvikling og inkludering av tilflyttere i sammenheng. De samarbeider i tillegg nært og godt med næringslivet, frivilligheten og innbyggere om samfunnsutviklingsarbeidet. Mange kommuner er nå i ferd med å lage nye samfunnsplaner. Distriktssenteret er bekymret for at mange kommuner ikke tar inn over seg at de bør forvente at folketallet stagnerer eller går ned. Det planlegges for vekst selv om prognosene peker en helt annen vei. Det kan stå i veien for den ekstra oppmerksomheten de bør vie til konkret arbeid for at folk skal slå rot og velge å bli boende. 

Arbeid er blifaktor nummer én, for både ungdom og tilflyttere. Ungdommens distriktspanel sier at muligheter til å få drømmejobben avgjør, men det er også andre forhold som påvirker deres valg. De er ensomme fordi det ikke finnes kollektivtilbud, de trenger infrastrukturen for å kunne arbeide stedsuavhengig og de vil ha en god (ene)bolig. De vil også at kommunen og samfunnet skal omstille seg til mer bærekraftig utvikling.
Innvandrere i distriktene er heller ikke så forskjellig fra ungdom og folk flest. Jobben avgjør, og et godt boligtilbud, utdanningsmuligheter, nettverk og godt sosialt miljø styrker deres motivasjon til å bli. For dem har det også betydning hva ledende personer i kommune, næringsliv og lokalsamfunn sier. Å kommunisere at innvandrere betyr mye for utviklingen av kommunen kan bidra til at lokalbefolkningens syn endres positivt og at tilflytterne blir boende fordi de føler seg velkomne og verdsatt. 

Distriktskommunene må selvsagt også få lov til å jakte på nye innbyggere. Problemet oppstår når de jakter mer på dem som er reist, enn å bry seg om de som bor i kommunen fra før. Det er de som faktisk bidrar til vekst og god utvikling. Kommunens viktigste oppgave er å skape et samfunn der folk vil bo.

Å lykkes kan handle om å skape arbeidsplasser og samtidig tilpasse seg en virkelighet med aldrende befolkning. Selv om antall innbyggere har stor betydning for kommuneøkonomien, bør kommunen stille seg spørsmål om målestokken for god utvikling kan være noe annet enn positiv befolkningsutvikling. Å bremse befolkningsnedgangen er bedre for kommuneøkonomien enn å planlegge for en vekst som ikke kommer. Oppskriften på å lykkes er å ta vare på egne innbyggere og jobbe på flere områder samtidig. Kommuner som ønsker å påvirke egen utvikling i positiv retning må først og fremst konsentrere seg om det de har mulighet til å påvirke.

LES OGSÅ: «Trenger vi flere blokker i Hillevåg?»