Humor kan styrke diskriminerende holdninger

DEBATT: Om en intensjon er rasistisk er ikke alltid klar, og lett å skjule når nedsettende ord forsvares som nøytrale.

Av: Patji Alnæs-Katjavivi. Lege.

«Jeg hater negere» roper en dame blant publikum under standup-rutinen til Johan Golden, komikeren med brun hudfarge som er godt kjent blant Dagsavisen lesere. Golden «tar igjen» fra scenen og lager alvor til latter.

Hendelsen nevnes ikke i showets anmeldelse i lokalavisen, noe som uansett årsak er et savn. Samtidig har vi stortingspolitiker i 2020 som i forbindelse med rasisme ber folk om å unngå «å lage problemstillinger som ikke finnes».

Golden forteller til Aftenposten at uttalelsen er et eksempel på at «rasisme forekommer i Norge». Arrangøren er av samme oppfatningen. Samtidig er intensjonen, i likhet med tilskuerens identitet, ukjent.

Imidlertid omtales bruken av ordet «neger» sju ganger i den omtalte og nedsettende monologen til Radioresepsjonen i fjor høst, som en av «de mest vellykkede satireinnslagene vi har hatt» av NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen. Dette til tross for at bruk av ordet frarådes av NRKs egne retningslinjer.

Kanskje kunne Goldens verbale tilskuer i etterkant forsvart seg med å bruke NRKs forklaring, at utsagnet var «ment som et kraftig angrep på … rasister». Intensjonen, ikke oppfatningen eller konsekvensen, definerer hva som er rasistisk, ifølge NRK, med støtte fra Kringkastingsrådet.

Men om en intensjon er rasistisk er ikke alltid klar, og lett å skjule når nedsettende ord forsvares som nøytrale.

Derimot viser humorforskere at NRKs strategi her slår feil. Nedsettende humor rettet mot minoriteter kan faktisk legitimere og styrke diskriminerende holdninger. Har vi evidens for dette her i Norge?