Høst – en årstid i moll

DEBATT: For mange er høsten og vinteren en tung tid.

Av: Einar Ebbesen.

«En sommer er over» synger Kirsti Sparboe. «Tenn våre lys, det er nære til natten, snart er den blomstrende sommeren slutt», hører vi i Tove Janssons «Høstvise». Klassiske melodier i NRKs ønskekonsert og andre radioprogrammer når kalenderen viser at vi ubønnhørlig nærmer oss en ny høst. Dagene blir kortere og luften skarpere. Hele naturen er i forandring.

Har dere tenkt over hvordan naturens skiftninger og musikk hører sammen? Årstiden har til alle tider inspirert menneskene. Våren er nok den av årstidene som musikere og poeter har gitt sin største hyllest, og ikke uten grunn. Den bringer ikke bare lyset og varmen tilbake, men også nytt liv og nytt håp etter en kald og mørk vinter. Blomster og vekster i naturen blir lokket frem av lyset og varmen. Også vi – vinterfrosne mennesker innpakket i tykke klær – blir lokket ut av vinterhammen, med både kropp og sjel. Men tiden vi nå er midt inne i – høsten – har også gitt opphav til både stor litteratur og vakker musikk – kanskje med et anstrøk av moll.

Vi – i hver fall de av oss som liker å kalle oss naturromantikere – vet hvordan naturens skiftninger kan virke på oss. Hvem har vel ikke stanset opp for å skue utover et vakkert høstlandskap i de mest iøynefallende og vakre farger, for å nyte en sen solnedgang, men også følt vemodet når en ser den første grågåsplogen med kurs mot sør.

Musikere og diktere har til alle tider visst å formidle stemninger til oss med sin musikk. Med musikk og poesi kan de mane fram i oss de samme stemninger som vi finner i naturen. De store klassiske mestre fra rundt 1600-tallet og utover; Vivaldi, Tsjaikovskij og Haydn, har med store og kjente verker, fiolinkonserter og klaverstykker, hyllet høsten. Med sin musikk har de skildret modningstiden, arbeidet med den og gleden over god avling. De har omsatt i toner så vel menneskenes innhøsting av markens grøde og jakt på skogens vilt som etterfølgende lystig feiring av en god høst. En skildring av festlig lag med dans, musikk – og litt romantikk i tillegg.

Vi som har levd en stund nikker gjenkjennende til vakre, etter hvert klassiske populærmelodier av nyere dato som «Høstgule blader» og «Gyldne september». Vi har med et visst vemod lyttet til den kjente «Høstvise» eller kanskje til tekstene til vestlandets egen Henrik Straumsheim, som i en av sine viser hevder at «Fagrast av alt er haustartida».

Vi må kan hende tilstå å ha stanset opp noen minutter og latt oss trollbinde av fullmånen som en stille høstkveld drysser sølv over vannet eller sjøen. Utallige romantiske sanger og melodier er laget til månens pris! «Måneskinnssonaten, Moonlight serenade, Moonlight and roses». Listen er like lang som vi ønsker at kvelden – og veien – skal være når vi kan vandre måneskinnstur hånd i hånd med vår utkårede!

Høsten er tiden da vi kan skue utover en moden kornåker som lyser som gull i høstsola. Lyngen har kastet sin purpurkappe over bakkene. Vi stopper opp for å oppleve en stille fjord ta farge fra kveldssola og skifte fra rødt og fiolett for til slutt å forsvinne i fløyelsmørke, mens lysene fra menneskenes hus blir liggende igjen som et perlebånd. Høsten, med all musikken den har inspirert til – er ettertankens og oppgjørets tid, tiden da vi legger bak oss nok et år, nok en sommer og begynner å tenke på hva neste år – og sommer – skal bringe.

Høsten gir oss en annen stemning enn det travle og oppjagete som preger forår og sommer. Ro og modningstid preger naturen – og smitter kanskje over på de av oss som ennå vet å sette pris på den.

Alt dette om høstens gode sider. Noen setter imidlertid mindre pris på høstmåndene: Tiltakende mørke, høststormer over hav og land, sludd og kulde, influensa og islagte veier.

For mange er høsten og vinteren en tung tid, særlig når mørket har satt inn for alvor og høst går over i vinter. Også det har tidligere tiders kunstnere merket seg: «I mørk han sig legger, i mørk han oppstår» skriver dikterpresten Petter Dass om den nordnorske bonden i den mørke årstid.

Enkelte kan ikke finne noen som helst formildende sider ved høsten og mørketiden. Da er mitt råd at de får forsøke å tro på visesangeren som hevder at «En sommer er aldri over så lenge du lever på den», og «at snøen bare gjemmer på en vår».

Fortsatt god høst, og glem ikke at musikk kan gjøre mørketiden både lysere og varmere!