Debatt

Historisk korreks – spekulativ fantasi

DEBATT: Kongelig stoff er populært og i dag kan en slik TV-serie formidles i de aller fleste hjem og dermed nå mange.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Bjørg Ager-Hanssen

Dagsavisen RA hadde på lørdag 21. november en artikkel av politisk redaktør Lars West Johnsen. Den var særdeles lesverdig da journalisten gir en nyttig politisk korreks til filmskaperen/manusforfatter av TV-serien Atlantic Crossing.

Journalisten Lars West Johnsen er en dyktig analytiker såvel som en god forteller. I dag er  han opptatt av en filmskapers ansvar når han skal beskrive hendelser fra vår viktige krigshistorie. Dagens lesere blir fortalt at søndagens Atlantic Crossing nettopp i denne episoden har lagt inn en fantasifull historie om  et besøk Kronprinsesse Martha skulle ha foretatt til Berlin - videre et vennskapsbånd med marshall Gørings kone og et påstått initiativtak til en fredskonferanse midt under 2.verdenskrig. SPRØYT kaller Lars West Johnsen det. Spekulativ fantasi kaller jeg det selvom jeg først ser serien imorgen søndag 22.november.

Riktignok har journalisten balansert sin korreks på flere liknende misbruk av kjente menn i norsk historie, enten det er Max Manus eller Thor Heyerdahl. Publikum dengang hadde ikke hjemmekino og senere utviklede digitale hjelpemidler. Publikum fikk ikke særlig informasjon om riktighet av historiske detaljer. Idag kan en slik Tv-serie formidles i de fleste hjem, kanskje med større interesse enn tidligere. Kongelig stoff er populært. Det norske historiske kongehus er eksponert i populær blad og i et stort antall bøker. Feilinformasjon gjennom dagens  populære TV-serie kan derfor nå et publikum mer utbredt enn tidligere.

LES OGSÅ: «Atlantic Crossing» blir tema i Kringkastingsrådet

Kanskje man kan spørre seg hvorfor en representant for krigsgenerasjonen skulle være så interessert i en kronprinsesse og hennes tre barn. Svaret ligger enkelt i den amerikanske hovedstad og den kongelige familie. Selv var jeg et krigsbarn spesielt heldig som fikk reise ut i tidlig etterkrigstid for å jobbe fire år i vår ambassade i Washington. Akkurat 1o år etter at Kronprinsessen og prinsebarna forlot hjemmet sitt på Pooks Hill var det norske samfunnet i D.C. fremdeles opptatt av gode fortellinger fra familiens krigsopphold i D.C. Aldri et ord om sladder ble nevnt i en ambassade der ambassadøren var en god støttespiller for Kronprinsessen og hennes tre barn som ble veldig populære. 17.mai tog i haven ble alltid vellykket. Selv var Kronprinsesse Martha beundret av alle. Hennes utstråling og hjertevarme snakket man om i norske kretser så sent som 1o år etter hjemreise til Norge og til Skaugum.

I tillegg til mine små ytringer om det «historisk korrekte», en liten pekefinger på den norske ambassadør Wilhelm Munthe af Morgenstiernes fremstilling i serien. Ambassadøren var min sjef. Jeg var derfor spendt på skuespiller likhet og presentasjon. Den var dårlig. Den forknytte lederen av norsk utenrikstjeneste var ugjenkjennelig for meg. For oss var  han en god leder som led stor respekt i samfunnet han virket i , der han som lengst stasjonære diplomat rangerte som nr. 1.

DEBATT: Vår kvinne i Washington

Derved bragte han også sin ambassade nær det hvite hus og general Eisenhower som president. Han var rådgiver for i Det Hvite Hus og protokollsjef hvilket betød spennende oppgaver for ambassaden. Generalene hadde i fem år vært opptatt av en verdenskrig og protokoll tjeneste var ikke deres fagområde. Seriens ambassadør ville nok ikke fått den stilling han hadde som levende sendemann for en liten nasjon under en 5-årig verdenskrig.

Dette er skrevet med nåtidens øyne og fortidens sind som et preludium til søndagens TV-serie.

Mer fra: Debatt