Av: Noralv Veggeland, professor i Offentlig politikk
Bent Høie fortsetter i Solbergs mindretallsregjering som helseminister. Om halvannet år blir han Fylkesmann i Rogaland. Bent Høie er fra Randaberg, Rogaland, har siden 16. oktober 2013 vært helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering. Etter grunnskolen i Randaberg var han elev ved handel- og kontorlinjen ved Randaberg videregående skole 1987–1990. Høie har grunnfag i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen fra 1991 og et toårig studium i hotelladministrasjon fra Norsk Hotellhøgskole fra 1993. Høie hadde diverse stillinger ved Sola Strand Hotel 1990–1994. Hans forretningsbakgrunn har preget hans høyrepolitiske ståsted som helseminister og forvalter av foretak, av de Regionale Helseforetakene (RHF). De er statlige, men skal drives kommersielt med inntjeningskrav. Anbudsomfanget er høyt.
Han står fjernt fra sin partikollega og tidligere minister i samme regjering, Victor Normann ved Handels-høyskolen i Bergen. Han har sammen med sin kone, tidligere SSB sjef, professor Cathrine Meyer, utgitt boken «Ikke for å konkurrere». Her hevder de markedet og konkurranse er ikke alt for det gode samfunnet. Det offentlige bør innskrenke seg til det oppdraget de har fått fra velgerne og deres representanter. Når samfunnet har valgt at noen velferdsvirksomheter ikke bør overlates til markedet, så bør de heller ikke oppføre seg som markedsaktører. Det gjelder nettopp offentlige virksomheter som sykehus og omsorg, er budskapet. De er ikke der for å tjene penger eller konkurrere. De bør derfor «innskrenke seg til å holde seg innenfor de budsjettrammene oppdragsgiveren har gitt dem, Høie har glemt dette. Sykehusene skal som turisthoteller være lønnsomme ved å stå for 50 prosent egeninntjening, oppnådd ved effektivisering og rasjonalisering, kortere innleggingstid for pasienter og nedlegging av ikke lønnsomme mindre sykehus og avdelinger. Dette er Høies sykehuspolitikk, som til og med rammer det ærverdige Ullevål Universitetssykehus. Utbygging av et nytt stort sentralsykehus på Gaustad, også Oslo, blir mer lønnsomt. Men samme sentraliseringspolitikken driver Høie med i alle norske regioner. Opprør mot denne sentraliseringen og kommersialiseringen til Høie er blitt nesten dagligdags rundt om i regionene.
Men hvordan kan helseminister Høie pålegges ansvar for dette? Helseforetakene har jo egne styrer med avgjørende beslutningsmyndighet. Jo, fordi det er noe som heter «foretaksmøter» som tilsvarer generalforsamling i aksjeselskap. Helseministeren er ifølge loven generalforsamling. Men hittil har Høie aldri grepet inn mot foretaksstyrene lokaliserings- og rasjonaliseringsvedtak. For mange sykehus rir dette jaget etter penger og konkurransefortrinn dem som en mare. Også fagpersonell reagerer - inkludert mot framveksten av markedsinspirerte styringsverktøy – New Public Management - i behandling av syke mennesker.
Høie argumenterer sterkt for fritt behandlingsvalg i sykehussektoren. Her hva han skrev i 2015 om reformen som ble realisert. «Pasienter får rett til fritt behandlingsvalg. Pasienter med rett til helsehjelp skal selv kunne velge hvor de vil behandles blant godkjente institusjoner – på det offentliges regning. De regionale helseforetakene skal utarbeide en ny og offensiv strategi for økt bruk av private gjennom anbud. Det skal fortsatt legges vekt på kvalitet, og ikke bare på pris. Konkurransen vil gi mer behandling for pengene, og gi de offentlige sykehusene insentiver til å bli mer effektive. I dag er det et tak på hvor mange pasienter de offentlige sykehusene får behandle. Dette taket fjerner vi. Så lenge de kan finansiere det gjennom innsatsstyrt finansiering, står de fritt til å behandle flere enn de har budsjettert for. Slik får de offentlige sykehusene muligheten til å møte konkurransen som følger av «fritt behandlingsvalg».
Tre poeng kan trekkes ut av deres nye dagens politikk, etterfulgt nedenfor med mine spørsmål. 1. Fritt sykehusvalg. (Men hvilke pasienter har sikker kunnskap om det beste behandlingssted?). 2. Økt bruk av anbud for å stimulere til bygging og mer bruk av private sykehus. (Hvordan vite at økt konkurranse ved anbud og privatisering skaper bedre pasientbehandling?). 3. Rammene innsatsstyrt finansiering gir bestemmer antall pasienter i behandling. (Dette viser til budsjett og ikke til trygg pasientbehandling?). Og ja, men hva med kvaliteten og lik tilgang til det frie behandlingstilbudet? Det vil nok bli de norske urbane elitegruppene som vil være best i stand til å utnytte systemet
Fritt behandlingsvalg innebærer statlige innkjøp av tjenester i stort omfang fra private sykehus i langt større grad enn under den rødgrønne regjeringen, Nå er det slik at Norge er underlagt EU-direktivet om offentlige anskaffelser. Det betyr at offentlige innkjøp av tjenester over kr 500 000/ 110 000, ifølge norsk tilpasning til direktivet, må ut på anbud. Bent Høie er en ekte representant på alle måter for den nyliberale markedstenkning, og sentraliseringsbølgen for å «skape levedyktige fagmiljøer» som det heter. Konsentrasjon av sykehustjenestene vil skape konkurranseevne, men med store problemer i norske distrikter med lange avstander. De lidende blir pasientene. Til manges forundring avvek han fra sin vanlige posisjon nylig. På Helgeland blir det to fullverdige sykehus i stedet for ett sentralsykehus. Til glede for folk i regionen. Men ikke for høyreradikale FrP naturligvis. Partiet har protestert heftig og viser til prinsippet om sentralisering og effektivitet.