Helsefarlig for legene

LEDER: Legenes arbeidsuker undergraver både fastlegeordningen og folks helse, skriver Bjørn G. Sæbø.

Legene er neste yrkesgruppe ut denne travle forhandlingshøsten, og nå truer Legeforeningen med streik fra 26. oktober etter brudd i meglingen. Legeforeningen/Akademikerne og KS er uenige om særavtalen som regulerer legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforhold for nyutdannede leger. LES OGSÅ: Leger har også behov for fritid, hvile og å se barna sine.

En eventuell streik kan gå ut over de kommunale legevaktene i ukene som kommer.
Noen har kanskje vansker med å gå på barrikadene for en så godt lønnet og velutdannet høystatus som legene. En slik motstand bør legges til side til fordel for forståelse for en viktig yrkesgruppe. Mange leger tjener godt, men argumentasjonen til Legeforeningen i disse forhandlingene har arbeidstid som viktigste sak. Ifølge Legeforeningens egen hjemmeside går det fram at leger i mindre kommuner i snitt jobber 37,7 timer legevakt i uken, mens en firedel av mer enn 52,8 timer legevakt i uken. 1 av 10 jobber 100 timer legevakt eller mer pr uke i form av tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt, ifølge tall fra Helsedirektoratet.


Fastlegekrisen har pågått en stund, og den voldsomme arbeidsbelastningen gjennom legevaktordningen bidrar til å svekke rekrutteringen. Som fastleger er gjennomsnittsarbeidstiden 50 timer i uken, mens legevaktjobbingen kommer i tillegg til det som allerede er en arbeidsuke 12,5 timer mer enn standarden.


Yrkessjåfører har hviletid, ansatte som jobber turnus skal ha nødvendig fri mellom vaktene, mens legenes dispensasjon fra arbeidsmiljøloven har gjort dem til fritt vilt. Når fastlegeordningen knaker av overbelastning og legene truer med streik, må KS og kommunene ta et stort ansvar. En yrkesgruppe som bokstavelig talt er ansvarlige for liv og død hver dag, må ha arbeidsforhold til å leve med. Legenes arbeidsuker undergraver både fastlegeordningen og folks helse.