Havet, krigen og læreren

DEBATT: I 1940 visste de voksne både hva krig var og hva den kunne føre til. Erfaringene fra første verdenskrig, spanskesyken og den økonomiske nedgangen var dramatiske.

Av: Hans-Jørgen Wallin Weihe, professor PhD FLS BA

Blant de mange som har bosatt seg i Rogaland er en nå nitti år gammel lærer. Han kom fra nord, fikk familie og fikk seg en havn på Sandnes. Jeg uttrykker meg i maritime termer fordi han kom fra et område av landet som er knyttet til havet og kysten. Et kulturelt møtested mellom jordbruk, fiske, reindrift og sjøfart. Et sted der samisk, finsk og norsk kultur møttes og det eneste området av landet som ble rammet av kamphandlinger både under første og andre verdenskrig.

En mann som i en generasjon har hatt oppgaven med å være lærer på Sandnes har preget mange årskull av barn og ungdom. Denne kronikken er en refleksjon over hva han har brakt med seg og hva som har preget hans liv og verdier. Menn fra kysten var vant til sterke kvinner. Når menn var på havet var det de som drev det som var i land. Det var dem som var gårdbrukere og de som tok dagliglivets store og små avgjørelser. Med røtter tilbake til 1930 hadde han hatt en oppvekst med jordbruk, fiske, og et liv der man lærte seg å klare seg med det man kunne få tak i. Alt er arbeid som krever kunnskap og ferdigheter. Respekten for verdien av praktisk arbeid var et ankerfeste.

Leiv Smith-Solbakken kom fra Skånland et stred mellom Harstad og Kirkenes. I 1903 skjedde det store endringer i dette området. Da ble jernbanen til Narvik åpnet og byen ble en utskipningshavn for malm fra Kiruna. Med det ble byen et sted med avgjørende strategisk betydning og omfattende internasjonal kontakt. Det var ikke noe nytt med kontakter internasjonalt for kysten. Men, omfanget og regelmessigheten var nytt. I 1915 ble den britiske hjelpekrysseren HMS India ble operert utenfor Narvik av en tysk ubåt i 1915 og 160 av besetningen omkom. Noen overlevende ble reddet i land på Helligvær og andre om bord på to skip SS Götaland og HMT Saxon. De døde ble begravd i Narvik. De fleste overlevende ble internert. Alt dette skjedde før Leiv ble født, men han vokste opp med foreldre som fikk erfaringen med krigens alvor.

DEBATT: Lønnsoppgjør med økt kjøpekraft – pensjonistene med redusert kjøpekraft?

De fikk også to andre erfaringer. Den ene var spanskesyken på slutten av første verdenskrig og den andre tretti årenes depresjon. Det er usikkert hvor mange som døde, men anslagene er fra 17–50 millioner. Noen anslag opp mot 100 millioner. I Norge døde mellom 13 og 15.000. Sykdommen kom nordover med Hurtigruta. Den spredte seg videre fra anløpsstedene. Flere av de britiske soldatene som ble internert etter torpederingen av HMS India døde av sykdommen i Norge. Etter spanske syken kom den dramatiske depresjonen i 1930 årene. Verdensøkonomien kollapset. Det var stor økonomisk nedgang. Man måtte klare seg med lite og mange mistet det de hadde. 

Sammen med sine foreldre opplevde han dramatikken under kamphandlingene om Narvik i 1940. Det var det første alvorlige tyske tilbakeslaget under andre verdenskrig. Mer enn 35.000 mann var involvert og rundt 8.500 døde. Mange lokale familier mistet noen av sine. Både norske, britiske, polske og franske styrker var involvert på alliert side. De franske var fra Fremmedlegionen. Noen av dem var spanjoler som hadde vært på den tapende siden under den spanske borgerkrigen. Dette var krigshandlinger i store områder. Det finnes lokale graver både i Harstad og Narvik En av dem som er begravd i Harstad var spanjolen Antonio Sierra. For spanjoler var kampene med Narvik en fortsettelse av kampen mot fascismen i hjemlandet.

Mange av dem som omkom er ukjente. Britene gir dem egne gravsteiner med påskriften «Known unto God» andre er identifisert og har fått navn og minneord fra familien. I Harstad har graven til G. Johnstone påskriften «Too far away/ your grave to see/but not too far/to think of you/» og graven til D. Yeoman minneordet «Many have missed you/ Ted and Doug but noen as much as I/ mother» I 2011 var det lagt ut et lite trekors og en hilsen ved graven til L.F. Collins “To Leslie visited at last your brother love Ted» Det var en gammel mann som hadde besøkt sin brors grav for første gang i 2011. Nittiåringer fra Skånland vokste opp på det område i Norge som var blant dem som ble mest rammet av krigshandlinger og som stadig er et sted som oppsøkes. 

DEBATT: Karbonfangst kan ikke vente!

I 1940 visste de voksne både hva krig var og hva den kunne føre til. Erfaringene fra første verdenskrig, spanskesyken og den økonomiske nedgangen var dramatiske. Malm­utskipningen skapte et massivt nærvær av okkupasjonsmakten. Den tyske krigsinnsatsen var avhengig av malmen. Transporten langs kysten var utsatt for angrep, Mange sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger var i tvangsarbeid og mange av dem døde under grusomme forhold. I Narvik ble mange henrettet for å stoppe en epidemi. 

Etter krigen var han som ble lærer klar for arbeidslivet. Handelsflåten hadde et stort behov for arbeidskraft. De som reiste ut kom ofte med mannskap som hadde gjennomlevd krigshandlinger, torpederinger og en dramatikk. Vi kjenner til at mange av dem hadde kraftige posttraumatiske lidelser. Hvordan det var å reise ut sammen med dem som hadde slike erfaringer vet vi mindre om. Malmskipene reiste både til Narvik og andre havner. Leiv kom til Newfoundland. Det var barske forhold med atlantiske værforhold. På Newfoundland kommer isfjellene drivende nedover kysten med Labrador strømmen. Det er områder med mye tåke, grov sjø, fare for kollisjon med isfjell og ofte nedising av skipene. Det har vært lange rekker av skipsforlis i disse områdene. Under andre verdenskrig gikk mange konvoier ut fra St. John på Newfoundland.

Flere norske skip ble torpedert i disse områdene. En av dem som ble torpedert var den senere norske admiralen Gustav Steimler. Han var en av de få som hadde overlevd kulden. Under en sjøforklaringen i Canada etter at boreplattformen Ocean Ranger veltet i 1982 og 84 mann omkom fortalte han om erfaringene. 

Så gikk han i land, tok militærtjeneste, lærerskole, traff sin store kjærlighet og ble lærer i Sandnes. Spørsmålet til dem på som hadde han som lærer og til oss alle er hvordan han har preget oss og hvordan hans erfaringer og livsvisdom bringes videre.