Ikke bli overrasket ved synet av Frp-politikere som er ute og går langs landets veier med målebånd mellom seg. De er på utkikk etter veier som kan underbygge partiets iboende iver etter å asfaltere landet, og nå har de funnet sammenligningsgrunnlaget over alle sammenligningsgrunnlag – sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes.
I forrige uke var Frp-stortingsrepresentantene Helge André Njåstad og Silje Hjemdal på tur i Hardanger, der de ved hjelp av målebåndet kom til at «delar av den sterkt trafikkerte riksveg 13 i Hardanger er smalare enn Norges dyraste sykkelveg i Stavanger. – Me må få orden på kvardagsvegane før me tek oss råd til luksus,» sier Njåstad. De to Frp-erne er ikke de eneste som mener at sykkelstamveien er et opprørende skue. Nylig var også en kommentator i avisen Nordlys i Tromsø frampå med sammenligninger mellom den delvis åpnede sykkelstamveien og veiene på Ytre Senja i Troms. LES OGSÅ: Nordnorskdebatt.no Ikke nok med det: Meterprisen på ny E6 på Helgeland er nesten 40.000 billigere pr meter enn de 100.000 kronene pr meter det koster å bygge den nevnte sykkelstamveien.
Å spille på fordommer er et kjent populistisk triks, og blant andre grep i populisthåndboken står noe om å sammenligne epler og bananer. Eller å sammenligne veier i byer med veier i distrikter. Ifølge Vegvesenet er det grunnerverv, flytting av kabler, ledninger og trafikkavvikling som trekker kronene – veikroppen inkludert asfalt utgjør 10 prosent av kostnadene for sykkelstamveien. Hardanger fortjener selvsagt veier som står i stil med Hardangerbrua og Folgefonntunnelen, og E6 på Helgeland til 8,1 milliarder var nok også nødvendig.
Frp-politikere på tur med målebånd bør gjerne gå i seg selv og lete etter svar på hvorfor et parti som satt med samferdselsministeren i syv år ikke greide å gjøre mer med altfor smale veier i distriktene.