Framtidig lokalisering av Rogaland Teater

DEBATT: Etter min mening bør det avholdes en arkitektkonkurranse om den konkrete løsningen.

Av: Leif C. Middelthon

Debatten om nytt teater blusser opp etter Aftenbladets presentasjon av Rogaland Teater og museets prosjekt om samlokalisering på hjørnet der det gamle Løveapoteket lå, ved Kannikbekken.

Det forbauser at man engasjerer arkitekt og planlegger før lokalisering er bestemt. Jeg forutsetter at hverken investeringer eller prestisje utelukker andre alternativer.

Under denne forutsetning minnet jeg i RA 25/9 om sivilarkitekt MNAL Thomas S. Helliesens innlegg av 21/8-19 om plassering av nytt teater på Jernbanelokket.  Jeg ser også at kommunens tidligere sjefsarkitekt, Turid Haaland, i Aftenbladet 19/9 foreslo lokalisering mellom Hillevågsvannet og kirkegården.

Aftenbladet sier i sin presentasjon at  «Denne uken ble det kjent at også deler av fylkestomta kan brukes til nytt teaterbygg og bygg for museum.» Hvem har sagt det? Jeg går ut fra at meningen kun er å si at fylket ikke lenger har bruk for det såkalte «Jomfruburet» og derfor kan avstå det og omliggende areal.

En annen sak er at det er behov for avklaring ikke bare av fremtidsbruk av hele sykehustomten, men også for hele strøket, slik jeg var inne på i mitt i forrige innlegg.

Et moment her var at Fylket avgir alle de tre vakre bygningene mot Musegaten til Museet. Det vil det neppe være innsigelser mot fra noen, og det vil kunne gjennomføres uten reguleringsendring. 

For eventuelt mer areal, bør museet søke samarbeid med UiS. De tilhører begge akademia og finansieres helt av staten. Arkeologisk museum er allerede en del av UiS. 

Teateret derimot  er en frittstående institusjon, som i utgangspunktet må klare seg selv alene, men får støtte fra staten og kan få bidrag fra næringslivet og andre.

Etter min mening tilsier det at teateret bygger alene. Da er lokalisering på Jernbanelokket på alle måter bedre enn på apotektomten. Her viser jeg til mitt forrige innlegg. 

Jeg vil likevel her fremheve tre ting; bevaring, tilgjengelighet og beliggenhet

* ved å unngå rasering av eksisterende bebyggelse, herunder dagens teater, imøtekommer man de mange, som vil beholde denne særpregede del av vår by.

* ved å bygge heis fra togperrongen gjennom to parkeringsplan for biler, sikrer man tørrskodd adkomst for publikum fra hele fylket.

* ved å bygge foaje med glassvegg mot nord, får man den klassiske entre til Stavanger, (som  Alexander L. Kiellands morfar, A. Lange, omtaler da han kom som prest til domkirken).

Eier av lokket i dag er Bane Nor Eiendom. Jeg kan ikke tenke meg at de har innsigelser. Eneste inngripen overfor dem vil være forlengelse av søylene, som bærer plan 2 til å bære plan 3 (teaterplanet). Dessuten blir det  gjennomskjæring av de to parkeringsplan for heissjakt. Løsningen krever nok ny reguleringsplan. Den vedtas av bystyret, og vil være bindende også for statseide selskaper. Loven gir ekspropriasjonshjemmel for gjennomføring av planen.

Etter min mening bør det avholdes en arkitektkonkurranse om den konkrete løsningen. Det vil det også være god tid til, ikke minst av hensyn til statsfinansieringen. Men for å vise vilje til enighet, vil jeg foreslå at saken jo før jo heller behandles politisk ved at bystyret vedtar en reguleringsplan hvorved Jernbanelokket reserveres for nettopp teater. Utfordringen om et initiativ her lar jeg gå til ordføreren.