Titusener sitter fremdeles og venter på penger de skal ha tilbake av flyselskapene som refusjon for kansellerte reiser. Utbruddet av koronapandemien og nedstengningen av Norge fra 12. mars, satte som kjent mesteparten av SAS’ og Norwegians flyflåte på bakken. De færreste vil ha problemer med å forstå at flyselskapene slet med å få oversikten de kaotiske dagene i mars og ikke rakk å overholde den lovpålagte refusjonsfristen på én uke, men når kalenderen viser midten av juli uten tilbakebetalinger, må luftfartsmyndighetene gripe inn.
Flyselskapenes økonomi er den opplagte årsaken til at refusjonene har uteblitt. Å sitte på pengene til passasjerene så lenge som mulig for å sikre likviditeten, er en sannsynlig, men ikke holdbar strategi for flyselskapene. Mens SAS og Norwegian har gått over fra automatiske til manuelle refusjoner samtidig som ansatte er permitterte, har de gitt seg selv muligheter til å sitte på kundenes penger. Angivelig blir dette gjort for å sikre bedre kontroll og forhindre feilutbetalinger, ifølge SAS’ forklaring overfor NTB. Flyselskapenes kundebehandling er intet annet enn sleip, i tillegg til å være et brudd på EU-forordninger.
Desperasjonen deres er til å forstå, men å holde igjen passasjerenes penger for en tjeneste passasjerene aldri fikk samtidig som SAS og Norwegian trygler staten om redningspakker, er lavmål. Det er ikke bare flyselskaper som er i krise, for privatpersoner merkes det hvis flere tusen kroner av feriebudsjettet er frosset.
Ifølge Dagens Næringsliv Samferdselsdepartementet gjort det klart overfor flyselskapene at forbrukerrettighetene står ved lag – de har ikke fått noe koronaunntak. Virke reiseliv og Forbrukerrådet har pekt på SAS og Norwegians «lån» av flypassasjerenes billettpenger, og det må forventes at samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) forklarer selskapene forskjellen på egne og kundenes penger.