Av Roberta Wiig Berg
Rina Mariann Hansen er bekymret for at Jonas Gahr Støre sender feil signaler ang. det at Marianne Marthinsen og Jette Christensen trekker seg. Det synes jeg er bekymringsfullt. Støre omtaler dem som selvstendige mennesker som har tatt et valg. Selvfølgelig må politikken oppmuntre kvinner til å ha fremtredende posisjoner – og ta vare på dem. Men dette innebærer å vise dem respekt som Støre gjør når han anerkjenner at de vet hva de vil og handler deretter. Han og Arbeiderpartiet er og skal være takknemlig for deres innsats – og de burde være takknemlig for den sjansen de har fått til å være delaktig i Norges fremtid.
Det er bekymringsfullt i enda større grad at så mange mennesker er uforsonlig mot Trond Giske. Vi skal alle være 100 prosent uforsonlig med overtramp når det gjelder metoo-saker. Men det skurrer for meg at man er uforsonlig mot et menneske som har både innrømmet at han var naiv i forhold til sin maktposisjon, beklaget dette, bedt om unnskyldning for dette, og lært av det. Å forvente at han trekker seg fra høye verv i et parti som han har dedikert sitt liv til, er etter min mening en straff uten forhold til feilene som var begått.
Trond Giske har ikke lagt seg flat når det gjelder alle sakene, og det er kanskje der denne uforsonligheten kommer fra. Bare Arbeiderpartiet vet hvordan de behandlet denne saken/disse sakene, men for mange av oss som så på med skuffelse og undring (over begge sider av saken) – er det vanskelig å forstå at Trond Giske har blitt og blir behandlet nærmest som en voldtektsmann.
Menn skal ikke utøve press mot kvinner. Ære være #metoo for å sette dette på agendaen. Alle sakene var viktige, og partiet må ta seg av alle som føler seg dårlig behandlet. Men det vi også burde være mer oppmerksom på er at det er forskjellige grader av press, og denne saken er ikke i nærheten av Harvey-Weinstein-type press. Jeg kan ikke tro at Arbeiderpartiet (eller andre partier i Norge) har en kultur der man må sove seg til topps. Menn (og i noen tilfeller kvinner) må skjerpe seg. Vi gjør alle feil, noen store og mange små. Og vi må leve og arbeide med folk som har gjort disse feil – hverandre. Det burde hjelpe oss til å gå videre.