Av: Arild Michelsen
I RA torsdag 22. oktober skriver Høyres Aleksander Stokkebø: «Norge skal være et land med små forskjeller». Jeg kjenner Aleksander Stokkebø som en redelig og skikkelig politiker, så jeg tror han mener dette. Problemet er at regjeringens politikk fører til det motsatte: større forskjeller mellom folk. Derfor blir Aleksander Stokkebø sitt innlegg mer å regne som en eventyrfortelling og ikke en beskrivelse av Norge i dag. Faktum er ikke på hans side.
Arbeidsledigheten er rekordhøy, 5,4%, den høyeste siden trettitallet. Det skyldes ikke primært høyrepolitikk, men Høyre sine tradisjonelle virkemidler som skattereduksjoner for de rikeste og kutt i velferden for de svakeste, hjelper uansett ikke på en slik situasjon.
Inntektsulikhetene i Norge er mye større enn vi trodde, melder Statistisk sentralbyrå. Forskjellene øker med Solbergregjeringens skattesystem, melder de også. Det er de superrike som betaler minst skatt, viser statistikken oss. Likevel vil Høyre belønne disse ytterligere ved å ta vekk formuesskatten helt. Høyres skattepolitikk øker forskjellene, uavhengig av Stokkebøs intensjoner.
Antall unge uføre har doblet seg på Erna sin vakt. Det er selvfølgelig mange årsaker til det, men dette er et utenforskap som virkelig skaper store forskjeller. Selv om regjeringen sier de har – og har hatt – som mål om å få flere i arbeid, færre på uføretrygd og mindre forskjeller, så er faktum at vi ser økte forskjeller, flere på uføretrygd, færre i arbeid og flere tusen som står uten tilstrekkelig inntektssikring. De siste statsbudsjettene har ikke vært hyggelig lesning for de med mest hjelpebehov.
LEDER: «Ild, vann og FNB»
Koronakrisen har rammet landet og er fortsatt krevende. Men når Aleksander Stokkebø skriver: – «Høyre har derfor, gjennom krisen, vært spesielt opptatt av å sikre et sterkt sosialt sikkerhetsnett», så er det rett og slett omskrivning av faktum. Riktignok vil jeg gi regjeringen betinget ros fordi den har lagt bort sine markedsliberalistiske holdninger og tydd til en sosialdemokratisk motkonjunkturpolitikk, for å kunne håndtere landets utfordringer. Likevel våger jeg den påstand at Høyre-regjeringens mange covid-19-tiltak har vært preget av utilstrekkeligheter og sosiale skjevheter. En rekke gode tiltak er vedtatt av Stortinget, med bred oppslutning. At tiltakene ble så bra er i hovedsak opposisjonens fortjeneste, med Ap i spissen, ikke Høyre-regjeringens.
I sitt avsnitt om bedriftsbeskatning blir Stokkebø forbausende primitiv i sin argumentasjon. Han skriver om «NM i skattesmell» og «sende størst mulige milliardregninger til landets bedrifter». Dette blir bare billig retorikk. Det brede skatteforliket i 2016 sikrer norske bedrifter gode og forutsigbare rammevilkår. Norske bedrifter blir ikke skattet i hjel, verken med en blå, eller rødgrønn regjering. Vi har i sum et helt greit skatteregime for bedrifter i Norge. At Høyre er blitt helt manisk når det gjelder formuesskatten, en skatt som verken bedrer verdiskapning eller sysselsetting, er deres problem.
Den nordiske velferdsmodellen har vært en suksesshistorie, viser internasjonal forskning. Vi må nekte Høyre å skrote denne til fordel for mer markedsliberalisme. Derfor blir regjeringsskifte viktig i 2021.
KRONIKK: Satsing på næringslivet