Regjeringen har strammet til de allerede tøffe restriksjonene som skal sikre nok avstand mellom folk. To meters avstand innendørs og ikke flere enn fem personer i en gruppe utendørs, fortsatt stengte skoler og barnehager til og med 13. april og fortsatt forbud mot å reise på hytta hvis den ligger i en annen kommune.
Etter to uker med unntakstilstand har Erna Solberg landet på en strategi der hver person som smittes av viruset i Norge, i snitt skal smitte færre enn én ny person.
På denne måten mener Folkehelseinstituttet at mellom 5 og 10 prosent av befolkningen får koronaviruset.
Fordelen: Færre blir syke og presset på sykehuset blir lavere.
Ulempen: Kampen mot pandemien vil vare lenge, viruset kan blusse opp igjen og tiltak i en eller annen form kan vare til det kanskje foreligger vaksine om halvannet år.
En annen strategi er frislipp av viruset, der mellom 40 og 70 prosent av befolkningen smittes. Denne strategien vil være katastrofal for sykehusenes kapasitet, og til og med Storbritannias statsminister Boris Johnson måtte gi opp ideen om at flest mulig ble smittet for å bygge opp flokkimmunitet. Den tredje strategien er å bremse spredningen av viruset såpass at sykehusene henger med.
Ernas valg har vært den tøffe linjen for å knekke koronaviruset. Med 10,9 prosent arbeidsledige sier det seg selv hva avveiningene går ut på. En kortest mulig koronakamp slik at hjulene ruller før sommeren, eller en jevnere bruk av tiltak som gir helsevesenet tid, men som holder økonomien nede?
Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet advarer mot «store negative konsekvenser» av undertrykkelsesstrategien som er valgt, og illustrerer dilemmaene.
Pandemien tvinger Erna til å gjøre politiske valg som ikke alltid er helsefaglig begrunnet. Stenging av barnehager, skoler og hytteforbudet er primært politiske beslutninger som ikke harmonerer med FHIs råd. Ulempen er at strenge koronatiltak mister legitimitet når økonomien går fra krise til katastrofe.