En grunnleggende misforståelse: Leterefusjonsordningen er ikke en subsidieordning

DEBATT: I norsk skatterett er det et grunnleggende prinsipp at selskaper betaler skatt av overskuddet; altså det man sitter igjen med når utgiftene er trukket fra.

Av: Jonas Molde Hollund, arbeidsutvalgsmedlem i Rogaland Unge Høyre og vararepresentant i Stavanger, Nora Skibrei, 2. nestleder i Rogaland Unge Høyre og leder av Stavanger Unge Høyre, Fredrik Myklebust Iversen, leder i Rogaland Unge Høyre og Aleksander Stokkebø, stortingsrepresentant (H), medlem av finanskomiteen og kommunestyrerepresentant i Stavanger.

MDG, Rødt og SV har foreslått i sine alternative budsjett å avvikle leterefusjonsordningen, nemlig for å slutte å subsidiere oljenæringen. Her misforstår partiene fullstendig, vi subsidierer ikke. Snarere tvert imot, vi krever inn 78 % skatt!

I norsk skatterett er det et grunnleggende prinsipp at selskaper betaler skatt av overskuddet; altså det man sitter igjen med når utgiftene er trukket fra. Slik er det for alle selskaper, i og utenfor oljenæringen. Selskaper som enda ikke har inntekter betaler ikke skatt og kan framføre underskuddet til den dagen de går med overskudd. I petroleumsnæringen tar det imidlertid ofte en del år fra leting til produksjonsstart, når man begynner å tjene pengene. For de etablerte selskapene med løpende inntekter fra en svært lønnsom næring, er det sjeldent et problem. Mer utfordrende er det for mindre selskap som vil etablere seg, og som opplever dette som en barriere. Derfor har man leterefusjonsordningen, hvor selskapene som enda ikke er i skatteposisjon, kan velge å få refundert skattefradraget for letekostnadene allerede påfølgende år. Slik sikrer man sunn konkurranse og likebehandling av små og store aktører på sokkelen. Stortinget innførte leterefusjonsordningen nettopp for å øke mangfoldet på sokkelen, samt tiltrekke seg nye ideer.

Ordningen går i korthet ut på å gi oljeselskaper som foreløpig ikke går med overskudd muligheten til å få refundert skattefradraget for letekostnader allerede neste år. Leterefusjonen har vært prøvd av ESA, som svarte entydig: “ESA finds no state aid in petroleum exploration refunds”. På norsk betyr dette enkelt og greit at leterefusjonsordningen ikke kan regnes som en subsidieordning. La oss legge dette til grunn før vi diskuterer ordningens framtid. 

Så hvorfor skal vi i dag beholde leterefusjonsordningen? Fordi den fungerer. 

Leterefusjonsordningen har ført til at mange nye små selskaper, som aldri hadde kunnet etablere seg på norsk sokkel, har kunnet gjøre det. På denne måten skaper vi mer konkurranse, i stedet for at det er et fåtall oljegiganter som kontrollerer norsk sokkel. Suksessen er uomtvistelig og resultatet er betydelige skatteinntekter.

Ordningen har bevist Stortingets påstand om at oljenæringen ikke brukte nok ressurser på leting. Flere av småselskapene som ble stimulert av ordningen har gjort store funn og blitt etablerte aktører på norsk sokkel. Ett eksempel er Lundin, selskapet som sto bak funnet av gigant gigantfeltet Johan Sverdrup. 

Wellesley er et annet eksempel. De gjorde Grosbeak-funnet som inneholder mellom 53 og 115 millioner fat olje og 269 til 432 mrd. kubikkfot gass. Senest 4. august i år ble et større funn gjort som kan spores til leterefusjonsordningen. Dugong-funnet, der Petrolia Noco med Linn Katrine Høie er en betydelig aktør er estimert til å 40–120 millioner fat utvinnbare oljeekvivalent.

Selskaper som tidligere har mottatt leterefusjon, men som nå er i skatteposisjon har betalt skatt på nærmere 500 milliarder kroner. Det kommer i tillegg til framtidige inntekter, for Sverdrup feltet alene er det anslått til over 900 milliarder kroner. 

Oljedirektoratet gjennomgår jevnlig verdien av leting på norsk sokkel. Deres siste gjennomgang publisert i oktober, viser at leting er lønnsom i alle havområder på sokkelen. 

Oljedirektoratet påpeker også at gjennomsnittlig enhetskostnader for funn i perioden var 22 dollar per fat. 

Det uttrykkes fra flere hold at ordningen er en subsidie. Som nevnt har ESA gjennomgått ordningen og avvist dette. Det er nesten synd, for slike subsidier kunne Norge trengt mer av.

Det er merkelig at man kan være mot en slik ordning, en ordning vi i totalt sett ikke har tapt en eneste krone på. Argumentet om at oljenæringen må kunne klare seg selv, slik som alle andre næringer, faller på sin egen urimelighet. Hadde næringen blitt behandlet som hvilken som helst annen næring ville det betydd en betydelig lavere skattesats enn 78 %. Med de enorme inntektene fra petroleumsnæringen er ikke staten tjent med dette, og vi finner det tvilsomt at det er noe opposisjonspartiene står for. 

Leterefusjonsordningen må forbli. Det er en gullgruve for AS Norge. Den har ført til mange nye arbeidsplasser, nye innovative norske selskaper og mangfoldige milliarder i skatteinntekter. Vi ønsker oss ett nytt Johan Sverdrup. Kun slik kan vi sikre gode inntekter også for framtidens generasjoner, inntekter vi også trenger til å finansiere oppbyggingen av nye industrier å stå på.

Heldigvis er Høyre krystallklare på at rammevilkårene for vår største næring ligger fast. Det skal Rogaland Unge Høyre sørge for at de fortsatt skal være.