Av Roy Steffensen, stortingsrepresentant, Frp.
Leder av Utdannings- og forskningskomiteen
Hva er egentlig poenget med å bruke titalls milliarder kroner til å elektrifisere norske oljeplattformer? Miljøgevinster er ubetydelig, kostnadene er enorme og naturinngrepene er betydelige. Å elektrifisere norsk sokkel er ikke annet enn kostbar symbolpolitikk uten effekt, og Fremskrittspartiet sier nei takk.
Tenk over dette. I dag får plattformer strøm av gassturbiner som forbrenner gass. Kraftforbruket på sokkelen tilsvarer cirka 10-12 TWH. Til sammenligning er hele Oslo sitt årsforbruk 9 TWH. Så, hvor skal de ekstra 10–12 TWH komme fra?
Dersom de skal driftes med norsk vannkraft, må det bygges enormt mange nye kraftkabler på land og til sjøs. Stortinget sa nylig nei til å se på muligheten for mer vannkraft der ny teknologi kan brukes i vernede vassdrag uten å forringe naturen, så da gjenstår eksisterende vannkraft. Det er mulig å oppgradere eksisterende anlegg med cirka 5 TWH dersom man gir bedre rammevilkår. Fortsatt mangler 5-7 TWH.
LEDER: «Ernas billige ferje-poeng»
Da er det reelle alternativet vindkraft. Nå har Norge passert 1000 vindturbiner, og Rogaland har cirka 250 av dem. I 2020 produserte de 9,9 TWH. Det er greit at Senterpartiet i 2013 gikk til valg på 1000 vindturbiner bare i Rogaland, men er det noen andre som vil ha 1000 vindturbiner til her i landet? Det ene er naturinngrepene de medfører, men kostnadene er også betydelige.
Equinor anslår det vil koste 50 milliarder kroner å elektrifisere alle plattformene på norsk sokkel. Det er vanvittig mye penger. Normalt kunne staten fått 78 % av beløpet inn som skatt, men det mister vi dersom oljeselskapene må bruke pengene på elektrifisering. Det betyr at staten har mange titalls milliarder kroner mindre til andre samfunnsnyttige formål.
I tillegg vil det føre til en stor utbygging av nettet. Det kan føre til høyere nettkostnader for oss forbrukere og for en rekke industribedrifter over hele landet. Norge har hatt et konkurransefortrinn som har vært lave strømpriser. Det betyr mye for de store industribedriftene hvor strøm kan utgjøre så mye som 40 % av kostnadene. En beregning fra NVE har vist til at industribedrift i nord kan få opp mot 60 millioner kroner i økte strømutgifter, og dermed fare for utflagging av industri og arbeidsplasser.
DEBATT: Bevar hurtigbåtene til Byøyene!
Denne miljøpolitikken er populær blant partier som kjemper om å være «miljøpartier». Men for verdens miljø gjør de en bjørnetjeneste. Det hjelper ikke å redusere norske utslipp, når resultatet er at industrien flytter ut og utslippene øker andre steder. Det er de globale utslippene som gjelder, og den gassen som ikke lenger vil brukes for å produsere strøm på norsk sokkel, den vil bli fraktet til Tyskland, slik at de kan brenne gassen og produsere strøm av den i stedet.
KRONIKK: Ap styrker klimasatsingen med å redde mat
Vi trenger altså økt kraftproduksjon tilsvarende minst 1000 flere vindturbiner for å kunne sende fornybar strøm ut til plattformene, for at de skal sende gassen og utslippene ut av landet.
Økt etterspørsel vil presse prisene for husholdninger og bedrifter opp, og attpåtil må skattebetalerne ta mange titalls milliarder kroner av regningen til oljeselskapene, samtidig som vi risikerer at annen kraftkrevende industri og arbeidsplasser flagger ut.
Dette er intet annet enn kostbar symbolpolitikk med tvilsom effekt for miljøet. Derfor sier Frp nei takk.