Det røde flertallets skolegrep gir økte forskjeller

DEBATT: Det er et rent sparetiltak når flertallspartiene tar Chromebookene fra elever i 1. til 4. klasse.

Av: Nina Ørnes. Medlem, utvalg for oppvekst og utdanning (H).

«Vi prioriterer de som har minst fra før av», skriver Aps Ingvill Moen Hovlund i en kronikk om eget partis skolegrep i Stavanger. En så bombastisk påstand trenger å nyanseres.

Når det nye flertallet tar Chromebooken fra elevene i 1.-4. klasse har det selvfølgelig ingenting med økt metodefrihet og tillit til lærerne å gjøre, slik Moen Hovlund skriver. Det er et rent innsparingstiltak som går utover læringen til våre yngste og som står i direkte konflikt med fagfornyelsens satsing på digital kompetanse. Om elevene disponerer hver sin Chromebook eller deler på et klassesett som kun er tilgjengelig på skolen, så er det fremdeles læreren som har tillit til å bestemme om, når og hvordan verktøyet skal brukes. Det eneste flertallet oppnår er at elevene ikke får anledning til å ta med seg Chromebooken hjem. 

Skolen skal være en arena hvor alle barna har en sjanse – uansett bakgrunn. Å stoppe utrullingen av Chromebook til våre yngste kan føre til at barn fra hjem med mindre ressurser får en stor ulempe ved skolestart i 5. klasse, fordi de ikke underveis har tilegnet seg tilfredsstillende digital eller faglig kompetanse. Det gjør også at de barna som har særskilt godt utbytte av et tilpasset digitalt læringsverktøy ikke får utnytte mulighetene det gir til det fulle. Dette er å sette barna i stikken og fører til mer ulikhet, ikke mindre, som Moen Hovlund hevder. Det gjør også at elever i Stavanger-skolen havner bakpå i forhold til elever på skoler i andre kommuner, noe som på sikt kan bidra til å svekke Stavanger-skolens gode navn og rykte. Mens resten av Norge ifølge nye læreplaner skal fokusere mer på digitalisering, starter det nye flertallet i Stavanger med å kutte i dagens bruk. Det kan bidra til et enda større kompetansegap mellom elever i Stavanger og resten av landet.

Et annet grep fra det nye flertallet er å få på plass skattefinansiert skolemat. Stavanger Høyre er for skolemat og mener det er viktig at ingen elever skal være sultne på skolen. At det er et dårlig utgangspunkt for læring, sier seg selv. Mange av skolene i Stavanger tilbyr gratis mat til de barna som ønsker det i dag, men de organiserer det på den måten hver skole finner best og i det omfang de mener er nødvendig. Vi er skeptisk til en investering på skolekjøkken i hundremillionersklassen og driftskostnader på nesten 50 millioner kroner i året, når vi vet at 93,5 % av elevene på barnetrinnet har med seg mat hjemmefra. Vi har mer tro på å gi skolene best mulig handlingsrom til å finne en diskret og fornuftig løsning for de siste 6,5 %, enn å prioritere gratis skolemat til familier med god råd. 

Gratis SFO for alle elever i 1. klasse er det tredje grepet det nye flertallet har gjort, som de hevder prioriterer de som har minst fra før. Blant storbyene er Stavanger en av de kommunene med høyest andel 1. klasseelever i SFO (ca 90 %), og lav terskel for å få friplass (høy inntektsgrense). De med dårlig råd får med andre ord allerede gratis eller redusert pris på plass til barna i SFO, og flertallet ender opp med å legge 30 millioner kroner i lommen på familier som har råd til å betale SFO-plassen til barna sine selv. 

De som kommer best ut av disse grepene er foreldre med velfungerende barn i 1. klasse som tjener mer enn inntektsgrensen for friplass på SFO, og som har PC hjemme disponibelt for barna. Med flertallets grep slipper disse foreldrene å betale for SFO, de slipper å kjøpe inn og lage niste til barna, og de kan fortsette å lære barna om nettvett og forsvarlig bruk av digitale dingser hjemme.