Det er alvor nå

DEBATT: – Det er helt avgjørende å prioritere støtte til unges psykiske helse i en tid med sosial distansering, skriver innleggsforfatterne.

Av Mona Sommer, Førsteamanuensis, Senter for psykisk helse og rus, USN og 
Knut Ivar Bjørlykhaug, Sosialarbeider og doktorgradsstipendiat, USN

Smittetrykket i store deler av Norge setter igjen press på å begrense sosial kontakt. Unge og unge voksne er hyppig omtalt som smittespredere. Statsminister Erna Solberg uttrykker bekymring over utviklingen og oppfordrer tenåringene til å begrense sosiale kontakter og være flinke til å følge smitteverntiltakene. Igjen. Lærer i videregående skole rapporterer at det er svært vanskelig å følge smitteverntiltakene myndighetene anbefaler når elevene er fysisk til stede på skolen. Nå blir ungdomsskoler flere steder i landet «røde». Fysiske møteplasser står under hardt press i møte med smittetrykket. Det gjør også unges psykiske helse. Vi vil si det så sterkt at det kan stå om livet, til unge som strever med alvorlige psykiske helseproblemer.

Barn og unges psykiske helse har vært løftet fram som bekymring under hele covid-19-pandemien, fra mange hold, både nasjonalt og globalt. Bekymringsmeldinger kommer fra barneombudet, Kunnskapsdeparte­mentet, Bufdir og helsetjenester, og organisasjoner som har med barn og unges psykiske helse å gjøre rapporter om barn og unge som lider stort under tiltakene. I sosiale medier og nasjonale aviser deles smertefulle hverdagsbeskrivelser fra unge studenter som bør bekymre oss. Helsesista Tale Maria Krohn Engvik får stadig meldinger fra unge og familier som sliter med alvorlige psykiske problemer. Hvor mange unge liv vil gå tapt? Hvordan kan vi forebygge at selvmordsstatistikken får en økende kurve parallelt med smitteøkningen?

Vi anerkjenner at pandemisituasjonen er kompleks, og at det er vanskelige avveininger som må gjøres både nasjonalt og lokalt. Vår agenda er ikke å ha en kvalifisert formening om smitteverntiltakene som sådan. Men: som forskere innen psykisk helse og sosial støtte, deler vi derimot en faglig begrunnet bekymring for hvilke konsekvenser tiltak som reduserer sosial kontakt har. Særlig for de unge og særlig for dem som fra før strever med psykiske helseutfordringer. Mange har flyttet til et nytt sted, til en liten hybel, og kjenner ingen. Fra tidligere helse- og trivselsundersøkelser blant studenter mellom 18 og 35 år, vet vi at hver fjerde student sliter (vedvarende) psykisk. Og det var før covid-19 og smitteverntiltak med sosial distansering og begrensning. 

Det er helt avgjørende å prioritere støtte til unges psykiske helse i en tid med sosial distansering. Dette kan vitenskapelig begrunnes i omfattende forskning om psykisk helse, der mellommenneskelig støtte fra «ekte» mennesker har vist seg som det mest virksomme på tvers av behandlingsmetoder og tiltak. Det «ekte» handler om opplevelser av ekte nærvær der man føler seg sett og forstått.

Nærende fellesskap, der man føler seg styrket av å være sammen, beskrives av unge som noe de særlig finner i vennskap. Det samme gjelder for voksne som strever med langvarige psykiske helsevansker. Det er derfor svært alvorlig at arenaer som forebygger ensomhet og legger til rette for vennskap nå er skadeskutt. 

For unge som strever psykisk er gode venner ofte det som hjelper dem å holde ut litt til. På den andre siden viser forskning at mangel på fellesskap og støtte fra venner, familie, lærere eller andre de unge møter i hverdagen, truer den psykiske helsen. Sånn sett kan vi forstå unges behov for å være sammen med venner som en mestringsstrategi. De unge trenger ingen pekefinger rettet mot seg. De trenger støtte.

Det er alvor nå. De unges psykiske helse står på spill. I verste fall står unge liv på spill. Vi ser en stigende kurve i antall selvmord de siste årene, og i statistikken finner vi mange unge og unge voksne. Regjeringens nullvisjon for selvmord og prioritering av unges psykiske helse i nasjonale strategiplaner kan ikke legges på is i en pandemitid. 

Vi må gjøre to ting samtidig; drive brannslukning og forebyggende arbeid. Forebygging kan være å skape sosiale arenaer som er smittevern-vennlige og som samtidig ivaretar unges behov for fysiske møter med venner. Spesielt sårbare er de som allerede strever med ensomhet, når de sosiale møteplassene nå ikke er tilgjengelig.

I stedet for å ensidig kommunisere sosial distanse som tiltak, så er det vel så viktig å kommunisere sosial støtte som tiltak. Som å møte minst én venn hver dag. Som å være våken overfor andres behov for både praktisk og emosjonell støtte. Slik redder vi også liv.

LES OGSÅ: Politiet tok hunder