Mandag hadde Stavanger kommunestyre sin første befatning med Akson – det statlige forsøket på å lage én felles pasientjournal som virker for fastleger, legevakter, kommuner og sykehus. Stavanger-politikerne stemte for å gå videre med arbeidet med Akson, uten at kommunestyret har forpliktet seg til finansiering eller deltakelse. Det er fremdeles mulig å hoppe av i svingen, noe som kan være den beste løsningen for lokalpolitikere som vurderer Akson. LES OGSÅ: Hodeløs politikk
Flere enn Rødts Mímir Kristjánsson bør være kritiske til det statlige forsøket på å samle pasientjournalene i ett system. Bare prislappen på 8 milliarder kroner og fordelingen – der staten skal inn med 1,4 milliarder og kommunene skal ta resten av regningen – er egnet til å se nærmere på hoppe av i svingen-alternativet. Debatten som har gått i spaltene til Dagens Medisin og Dagens Næringsliv viser at arbeidet med Akson som har pågått siden 2012, kan være i ferd med å bli teknologisk akterutseilt lenge før systemet med én felles journalløsning er sjøsatt.
Helsevesenet er et digitalt ødeland av faksmaskiner og gule lapper med sensitiv informasjon. Mens andre deler av det offentlige – med Altinn og Skatteetaten i tet – er godt digitalisert, er kommunikasjonen som omfatter fastleger, legevakter, sykehjem og sykehus på et primitivt nivå. Den mulige feilen ved Akson er at «det ene systemet» som tar seg av alle problemer, er i strid med det både IT-bransjen og regjeringen selv i sin strategi legger opp til. Det trengs ikke ett system og én programvare for å gi tilgang til samme data, er innvendingen fra leverandørene i e-helsemarkedet.
Leverandører er en aktør, men lokalpolitikerne må lytte til innvendingene. Faren er nemlig at Akson blir det nye Flexus – Oslos felles billettsystem. Det kostet 600 millioner og ble aldri tatt i bruk fordi det var utdatert da det sto ferdig.