Den grådige staten

LEDER: Fattigere kommuner og rikere stat er en villet politikk den sittende regjeringen har dyrket i effektiviseringens navn.

De personene som er villige til å ta på seg rollen som folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting, er hverdagshelter som fortjener klapp på skulderen så ofte som mulig. Selv om det ofte serveres ris til egen bak i form av dumdristige investeringer (som den videregående skolen på Bryne), er den grådige staten et stadig uromoment for lokal- og fylkespolitikere med ansvar for barnehager, sykehjem, grunnskoler og videregående skoler. I et innlegg i Aftenbladet i forrige uke gir Aps gruppeleder i fylkestinget, Tom Kalsås, noen bekymringsverdige eksempler. Når Statens vegvesen sender om lag 150 stillinger til fylkeskommunen i forbindelse med overføringen av veiadministrasjon for fylkesveiene, følger det ikke nok penger med på flyttelasset. Kalsås viser til at bare den ekstra kontorleien koster fylkeskommunen 15,6 millioner kroner i året. Innenfor kulturminnevernet er det enda verre fatt. Fylkeskommunen får bare tilført midler som tilsvarer ti årsverk, mens behovet er 22–25 årsverk. 

Stavanger kommune har vært en av Norges rikeste i en årrekke, med skatteinntekter pr innbygger på 118 prosent av landsgjennomsnittet. For noen år siden var tilsvarende prosent rundt 140, og sammen med regjeringens påfunn om at sammenslåtte kommuner ikke får øke eiendomsskatten før i 2021, bidrar dette til at kommunedirektøren i Stavanger må vise fram et bilde av Siv Jensen for å forklare noe av årsaken til trangere tider. Trikset med eiendomsskatt koster kommunen 70 millioner kroner i et engangsbeløp, samtidig som kommunens andel av skatteinntektene synker og skatteinnkrevingen ikke lenger skal være kommunal. Det siste tilsvarer 25 tapte millioner kroner i året.

Fattigere kommuner og rikere stat er en villet politikk den sittende regjeringen har dyrket i effektiviseringens navn. Det er ikke bare utkantkommuner i Finnmark som har gode grunner til å gå til distriktsopprør.