Debatt

Demokratiet skal sikre menneskets frihet

KRONIKK: Den økonomiske krisen som nå utvikler seg, kan i omfang bare sammenliknes med den store depresjonen på 1930-tallet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Heino Blanckaert, organisatorisk nestleder Stavanger Venstre

Vi befinner oss i en pågående krise. Den siste tiden har vi sett omfattende samfunnsendringer, både for hverdagen til folk flest og ikke minst gjennom politiske vedtak fattet i rekordfart. Kan vi lære av historien?

Det er avgjørende å sikre at ikke handlekraften blir så stor at våre demokratiske prinsipper settes i spill. Teknologisk utvikling gir oss mange muligheter. Takket være vitenskap og teknologi kan vi bekjempe koronakrisen på en helt annen måte enn tidligere pandemier. Men hva skjer hvis vi innfører nye løsninger for raskt? Målet helliger ikke alle midler. I krisetider er det avgjørende at vi sikrer demokratisk kontroll og en ordentlig vurdering av effektene av tiltak som kan innskrenke individets frihet.

LEDER Rogfast-rotet

Den økonomiske krisen som nå utvikler seg, kan i omfang bare sammenliknes med den store depresjonen på 1930-tallet. I samme periode skrev Franz Kafka noen av sine største verker. Hans verker skildret en bestemt livsfølelse om menneskelig fremmedgjøring og om en ukjent og skremmende virkelighet. Begrep som Kafka-prosess og kafkaesque brukes derfor om en følelsesløs, forvirrende, og truende kompleksitet. Kan vi lære noe av Kafka, og de foregående krisene som har herjet tidligere i verdenshistorien? Det bør vi.

Forrige uke ble sporingsappen «Smittestopp» lansert. Den skal registrere hvor vi har vært de siste 30 dagene og hvem vi har vært i nærheten av. Når en person som har aktivert appen har vært i nærheten av en annen person som tester positivt for korona, varsler appen om mulig smitte. Datatilsynet støtter idéen men tilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, understreker at det må være full åpenhet om hvilke data som samles inn og hva de brukes til. En annen utfordring vi som samfunn må ta på alvor er den samlede effekten av alle små endringer vi gjør i kontroll av borgere. La meg gi noen eksempler av hva vi har sett de siste månedene.

I fjor høst kom NAV-skandalen til overflaten. Mange mennesker var feilaktig blitt dømt for svindel grunnet manglende forståelse for EU-regelverkene i norsk forvaltning. Noen havnet til og med i fengsel. Hva sier det om samvirket og evnen til kvalitetskontroll i offentlig forvaltning og rettsvesen, når ingen klarte å se at uskyldige ble anmeldt og straffet? Sett fra avstand kan det fremstå som om klientene ble sett som «saker». En farlig form for umenneskeliggjøring. For ofrene må dette ha vært en følelsesløs, forvirrende og truende kompleksitet, en Kafka-prosess.

I februar behandlet Debatten på NRK om en kvinne som skulle sendes tilbake til Djibouti etter å ha gitt feil opplysninger om hvor hun kom fra. Avdelingslederen fra UDI som ble intervjuet begrunnet dette med innvandringsregulerende hensyn og forsvarte at en mor til tre barn skulle bli sendt ut i to år. Det var visst en mild straff. På toppen av det hele ville NAV muligens kreve tilbake 300.000 kr fra kvinnen, ettersom hun formelt ikke har hatt krav på dette på grunn av uriktige opplysninger. Dobbelt straff. Rødt kort og straffespark imot. Det er bra med avstand og objektivitet når slike saker skal behandles. Men det er fortsatt mennesker vi snakker om. Det må aldri glemmes. Vi må bygge et samfunn og dermed en offentlig forvaltning som ser enkeltmennesket, og som setter folk først.

LEDER: Hvis koronaviruset for alvor biter seg fast i Morialeiren, vil det være snakk om en villet katastrofe

Når regjeringen jobbet med å utvide sine fullmakter, var forslaget at det skulle vare i seks måneder. Stortinget reduserte perioden til en måned, med mulighet til forlengelse med en måned om gangen. Så skjedde det samme i Stavanger kommune. Kommunedirektøren la frem forslag til en generell krisehåndteringsfullmakt, som ga vide fullmakter i en periode på hele seks måneder. Politikerne reagerte heldigvis og vedtok en justert fullmakt med begrensninger i både omfang og varighet. Også i Norge, en av verdens mest demokratiske land, kan de som har makt eller som er i posisjon til å foreslå mer makt til seg selv, fort overvurdere nødvendigheten og undervurdere farene ved slike forslag.

Blir man ikke bekymret, kan man se til Ungarn. Krisesituasjonen ble der brukt som argument for å sette parlamentet ut av spill på ubestemt tid. Mange anser nå statsminister Viktor Orbán som en diktator. Vi skal prise oss lykkelige at vi er langt fra den situasjonen. Samtidig skal vi huske på at dette har vært en gradvis prosess. Steg for steg har Orbán fått mer makt. Koronakrisen ga ham muligheten til å ta ett nytt steg i den retningen. Som om ikke det var nok. I forrige uke truet Donald Trump med å suspendere Kongressen i USA. Det ville i så fall vært første gang i USA's historie. 
I beskrivelsen av Smittestopp-appen står det at utvikling i koronaepidemien kan medføre endringer i tjenestens funksjonalitet og personvernerklæringen.

DEBATT: Ja til sol i energihovudstaden!

De færreste vil slette appen når den oppdateres. Mobil-apper oppdateres hele tiden allerede. Kobling av data vil lett kunne identifisere de som har høyere risiko for å bli alvorlig syke av Covid-19. Det er et svært lite steg fra at en person i risikogruppen blir overvåket og til at man gjør justeringer for å åpne andre muligheter for datainnsamling og kontroll av enkeltindividet. En endret funksjonalitet av appen kombinert med noen dårlige lokale eller nasjonale vedtak og en forvaltning som har det travelt med å løse koronakrisen, og så er omstendighetene til stede for flere ofre i nye Kafka-prosesser.

Jeg er teknologioptimist. Men la oss bruke teknologi til å hjelpe oss og gi oss nye innsikter. Og la oss ikke glemme effektene alle vedtak i koronakrisen vil ha senere, på vanlige mennesker. La ikke algoritmene ta over alt, overalt og ukontrollert. Gradvise endringer kommer snikende. Og i en krisesituasjon blir vi fort blinde for hvilke konsekvenser beslutninger i dag kan ha på lengre sikt.

Våre folkevalgte må følge nøye med vedtak som kan innskrenke enkeltindividers rettigheter. De må være i stand til å utøve kontroll. Demokratiet skal sikre menneskets frihet, spesielt i krisetider.

KRONIKK: Nå må vi bygge i Stavanger

Mer fra: Debatt