Av: Jacob Jaber, ansatt i barnevernet.

Eg e kje no poet. 
Elle en som har opplevd.
No som helst urettferdighet, 
vanskelighet som mitt fedreland 
ikje har klart å løst.
Situasjonen te nå har vært komplisert.
Eg vil tenka tebake te våre forfedre. 
Helt aen tid som forente oss nærmere.
Da aksemaktene kom bankane 
på dørene våre.
Tråkka ned på verdiene våre.
Selv om me kanskje ligna.
Trodde på noe av det samma.
Snakte språk som ligna.
Så var ikje verdiene vår på lik linja.
NORGE bøye seg aldri!
Ikkje for noe eller noen som sprer hat.
Ikkje for en som tale ond og vondt 
om den ved siden av.
I Norge så huske me alltid på en viktig verdi. NORGE bøye seg aldri.
Djevelen kan ha ulik forkledning.
Alt fra en slange i paradiset,
te en som ligne på oss andre.
Me har bevart våre grunnleggende 
verdier helt siden vikingtiå.
Elsk din nabo, gjestfrihet, ytringsfrihet.
Tro på Odin, Allah, Gud, ingen, 
eller alle, men aldri la noen 
tvinga deg til å velga,
men helle fortella og kanskje inspirera?
Nordmenn er menn som elske kvinner, menn som elske menn, 
kvinner som elske kvinner... 
også videre som Kong Harald 
har talt tidligere.
Flagge består av tre farger, 
men vår nasjon e rik på alle farger.
Ikkje rart regnbuen misunne oss te tider.
Og gamle dager lagde mange muligheter.
Siden Kongen sa NEI. 
For du og meg kunne ha ulikheter.
Kongen sa NEI sånt at du 
kunne utrykka deg sjøl – vær deg sjøl. 
Så plis vær deg sjøl.
Kong Haakon sa NEI! 
For at du skulle få mulighet 
te å forma din egen identitet.
Eg e så takknemlig for det.
Ubeskrivelig, virkelig. 
Alt e mulig i de tusen hjem.
Siste ting for mitt fedreland.
I de mest håpløse tidene har du 
nok en gang vist vår sterkeste side.
Å vise djervhet, mot og stå i vern. 
Derfor klare me alt som en 
stolt nasjon i dette land!
Så te neste gang,
om elendighet, hat eller grusomhet 
prøve seg her – vil dokke få en utfordring – fordi vi komme te å vær klare 
– vi komme til å holde hender og 
synge så høyt me bare klare.
Ja, vi elsker dette landet!