Av: Kjell Erik Grøsfjeld, kommmunestyrerepresentant Stavanger Høyre.
På Lervig sykehjem 22. januar var det et informasjonsmøte om alt det som skal skje i området fremover. Ny brannstasjon på en kremtomt har skapt diskusjon blant politikerne og frustrasjon blant naboer, men når fagfolket er så entydig i sin anbefaling var det til slutt den eneste reelle alternative plasseringen. Kompromisset blir en flott utformet stasjon med park på taket. Og selvfølgelig skal det være bading i viken. Det får vi finne en løsning på.
Det som til slutt fanget min oppmerksomhet var presentasjonen av hvordan det skal bli i Ryfylkegata. Her kommer bymessig infrastruktur, med sykkelrute og bussveitrasé. En tydelig ferdselsåre mellom Østre bydel og sentrum er viktig for å koble sammen de to områdene. Det skaper mer aktivitet på strekningen og utvider opplevelsen av sentrum. Ryfylkegata blir bredere, kantparkeringen forsvinner og egne sykkelfelt skal sørge for at flere i denne delen av byen kan velge bort bilen til fordel for kollektiv. Dette er gode tanker for en tettvokst by, og helt i tråd med overordnede strategier.
Langs Ryfylkegata står det rekker med trær på hver side. Det varslede arbeidet gjør at 28 trær langs veien må felles og erstattes av nye. Trærne ble kjøpt inn og plantet forrige gang gaten fikk en opprusting. De hadde hatt veldig mange gode år igjen. Kommunen har nettopp vedtatt en strategi for bytrær. Alle partier er enige om at trær i byen og langs veiene er et trivselstiltak, et folkehelsetiltak, et klimatiltak og et løft for biologisk mangfold. Det er enstemmig vedtatt å plante betydelig flere trær i årene fremover. Dette koster penger. Så hvordan planlegger vi plasseringen av trær på en måte som gjør at vi får mest mulig igjen med hensyn til både klima, miljø og budsjett?
Når vi reiser rundt i Europa besøker vi byer med mektige tre-alleer og klynger med gamle trær i gatene. Vi blir imponert over hvor store disse trærne er, og undres over hvordan veier, trikkeskinner, fortau og sykkelfelt er bygget rundt trærne uten at det ser rart ut. I Stavanger kan vi finne noen få trær som har fått lov å vokse seg store midt i bilgater, for eksempel på Våland og Vestre platå. Midt i asfaltjungelen har vi klart å bygge rundt disse i mange titalls år, i noen tilfeller enda lenger. Dessverre er de aller fleste av slike gatetrær mye mindre. De er erstatningstrær etter de som ble felt forrige gang gaten skulle utbedres. Langs bussveien utover mot Mariero og Vaulen er det plantet tett med trær. Ligger det god planlegging til grunn vil disse få vokse seg store, og ikke måtte vike neste gang det gjøres en eller annen type utbedring i fremtiden. Skinnegående, kanskje?
På Storhaug har det blitt plantet trær som en del av områdeløftet. Dette er et bra tiltak. Men bare hvis de er plantet på steder som lar de vokse seg store. Står de i veien neste gang et rør skal skiftes eller en vei utbedres, ryker de. Og vi starter på ny.
Utover Madlaveien og Tastaveien står det rekker med hundre år gamle trær. Langs Madlaveien har de foreløpig overlevd både asfaltering og etablering av ekstra kollektivfelt gjennom årene. Det blir spennende å se om de overlever bussvei og sykkelfelt. Forhåpentligvis er det en løsning på plass.
Et eksempel på dårlig planlegging er plantingen av bøketrær i forbindelse med Ryfast-utbyggingen på motorveien. Bøketrærne i Vålandskogen dør på grunn av en soppinfeksjon i jordsmonnet og fremover må hele bøkeskogen fjernes, og erstattes av andre treslag. Likevel plantes det altså ut hundrevis av nye bøketrær som erstatning for de trærne som måtte felles for å bygge tunnel og kulvert. Bortkastet tid og sløsing av midler.
Høyre har i tillegg til planting av bytrær, foreslått massiv utplanting og treslagskifte i kommunens friområder. Vår metode er billig, effektiv og engasjerende. I friområdene vet vi at trærne får stå i fred, og fungere som trivselstiltak, folkehelsetiltak, klimatiltak og et løft for biologisk mangfold i hundrevis av år.