Kommentar

Bussveien er i veien

KOMMENTAR FRA KOMMUNESTYRET: Det tas omkamper der det kan tas omkamper, og bussveien er blitt nok et regionalt eksempel på at politiske vedtak varer helt til vinden snur neste gang, skriver Bjørn G. Sæbø.

Det er så mye å være utmattet over i 2020. Koronakrise, den endeløse bruken av håndsprit, de mange høyre-venstrefintene i butikkene for å unngå kroppskontakt med folk som ikke er nærkontakter. En enda mer langvarig utmattelse har lenge hengt over utbyggingen av bussveien mellom Stavanger og Sandnes.

LES OGSÅ: Støtte til Stadionparken om bussveien.

Bilistene er lei av å stå i kø i Hillevåg, grunneierne i både Stavanger og Sandnes er lei av å vente på svar om eiendommene deres skal innløses, og dessuten er alle vi andre lei av å høre at alt blir bedre i 2023, når bussveien etter planen skal være ferdig. Oppsiktsvekkende nok deler ikke politikerne bussveiutmattelsen. Det tas omkamper der det kan tas omkamper, og bussveien er blitt nok et regionalt eksempel på at politiske vedtak varer helt til vinden snur neste gang.

Knapt noen har oversikt over hvor mange ganger Stavanger kommunestyre har sneiet innom bussveien siden dens forgjenger bybanen ble nedstemt i fylkestinget med én stemme i 2012. På mandagens møte var det den siste store biten i Stavangers del av bussveien som ble banket på plass, der det blant annet skal bygges bru fra Hinnasvingene til Jåttåvågen for buss- og sykkeltrafikk. I det store bussveipuslespillet har dette vært biten som gjenstår før hele Stavanger fram til kommunegrensen mot Sandnes.

På mange måter er Jåttåvågen den viktigste etappen av hele den fem mil lange traseen – der superbusser skal kjøre uforstyrret av all annen trafikk. Før helgen la en rekke av distriktets og landets fremste eiendomsselskaper sammen med det kommunale Stavanger Utvikling fram en plan til 10 milliarder kroner om hvordan resten av den tidligere byggeplassen for betongplattformer skal utvikles. Over ti år kommer det angivelig 6000 nye jobber og 1500 nye boliger.
Og i motsetning til andre viktige næringsområder som Forus og Ullandhaug, skal Jåttåvågen være for både beboere og arbeidstakere som kan greie seg uten bil. Utbyggingen i Jåttåvågen rimer også med den overordnede politikken om bybånd det har vært jobbet etter i de siste 20 årene. Når det bygges stort skal det bygges langs kollektivaksene mellom Stavanger og Sandnes.

For Kristoffer Sivertsen (Frp) og andre Vaulen-beboere er bussveien allerede i veien. Traseen deler øvre del av Vaulen fra nedre del av Vaulen, slik at beboere som skal ned til badeplassen ifølge Sivertsen må kjøre om Hinna eller Hillevåg for å komme ned til badeplassen. Dessuten graves det så mye på Mariero for tiden at køene er enda verre enn vanlig. Sivertsen fra Vaulen er ikke ulik folk flest når han er så lei av graving og bygging at han ikke greier å se for seg hvordan prosjektet ser ut når det står ferdig.

For Frode Myrhol i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) er det uaktuelt å støtte en plan der bileierne betaler for en bru der bileierne ikke får kjøre, samtidig som OBOS, Camar og andre store utbyggere får gevinsten av at bussveitraseen kommer gjennom deres nabolag? La utbyggerne betale, framholdt Frode Myrhol. FNB er ikke alene om å bryte med flertallet. Senterpartiets varaordfører Dagny Sunnanå Hausken ville like godt la være å krysse jernbanen.

Ulempen med bussveien og dermed byutviklingen er tidsbruken. Å bygge om på byområder er dyrt fordi boliger og næringsbygninger må innløses, og ombygging tar også lang tid fordi Norge er et demokrati og en rettsstat. Dette betyr at mange politikere på mange nivåer har sitt de skal si, samtidig som huseiere som får husene sine innløst, skal få bruke rettssystemet. Som mangeårig nabo til et svært hull som etter lang tid ble til Eiganestunnelen, vet jeg det meste om utmattelsen lange perioder med anleggsarbeid fører med seg.
Bussveien er blitt et prosjekt der de fleste politiske sprell er mulige. Frp var en av de sentrale motstanderne da bybanen ble vraket i 2012, og sannelig er ikke samme parti imot bussveien de først var for. Ap – som i dag er blant prosjektets fremste tilhengere sammen med Høyre, Venstre, SV og MDG – hoppet av bybanen i absolutt siste sving og skapte stor ståhei da partiet gikk inn for bussveien for åtte år siden.

Verken Ap eller Frp er alene om å hoppe av eller på de store byutviklingsprosjektene, men det er et problem at det ofte reises tvil om gjennomføringen. Bussveiens kostnader har vært gjennom kutteprosesser, og etter at Bymiljøpakkens inntektsgrunnlag er kraftig redusert er det sikkert flere enn Leif Arne Moi Nilsen som lurer på hvor pengene til Jåttåvågen-bruen skal komme fra. De mange og utmattende omkampene skyldes ikke minst at planleggingen og budsjetteringen har vært for dårlig, men igjen: Det er politikernes ansvar at byråkratene som lager planene har de rette redskapene og ressursene som trengs for å lage korrekte regnestykker.

Mer fra Dagsavisen