Av: Geir Sigbjørn Toskedal, stortingsrepresentant, KrF
Folkehelseinstituttet ber alle med influensaliknende symptomer til å holde seg hjemme, også de med lette symptomer. Å holde avstand til andre nå er ekstremt viktig for å hindre og forsinke smitten. Strenge besøksrestriksjoner er innført på alle helseinstitusjoner over hele landet.
Det er avgjørende at vi følger myndighetenes anbefalinger og pålegg. Liv og helse for de risikoutsatte gruppene er første prioritet. Samtidig må vi huske at det også er fare for spredning av ufrivillig ensomhet og konsekvenser av det. De som allerede er ensomme kan bli enda mer isolert fra fellesskapet. Ufrivillig ensomhet og pålagt isolasjonen forverrer hverdagen og kan gi helseutfordringer både for den enkelte og for samfunnet.
Å høre fra en venn, slektning eller pårørende kan ha stor betydning og få varig verdi. Kanskje noen også trenger praktisk hjelp. Slik kontakt kan være det som gir mening i tilværelsen, og være deres beste lyspunkt som fordriver ensomheten. Å bli sett og hørt – det øker livsgleden og gir medmennesker egenverdi i kjedsomheten.
Epidemien er på mange måte en oppvekker for betydningen av sosiale fellesskap i jobb og fritid. Vi ser at situasjonen nå heldigvis uløser dugnadsånd og velvilje som fyller oss med glede og takknemlighet: Takk til dere som står på! Men alle kan yte litt for å prøve å inkludere mennesker som er i ensomhet. Alle har nemlig behov for sosial kontakt.
Kommentar: Da solidariteten gikk rett i dass
Vi må tenke langsiktig og gjøre det vi kan for å motvirke sosial tilbakegang i landet vårt, da kan vi begynne nå. Vi kan utnytte de tekniske muligheter som finnes for å ivareta og forbedre våre sosiale kontakter. Å bryte ensomhet bygger tillit, skaper varme og er helsefremmende for alle parter. Det vil hjelpe når neste krise kommer, men vel så viktig: det vil hjelpe oss til å skape et varmere samfunn som er mindre preget av engstelse og ensomhet. Da kan vi i etterkant se tilbake på perioden der noe som skjedde faktisk ble verdifullt – tross alt.