Av: Jonas Henry Alvestad, leder Rogaland Bygdeungdomslag
Kjære byfolk, bygdefolk og bønder. 2020 er her. Et nytt tiår har begynt og et tiår er lagt bak oss. Tiåret som er forbi har inneholdt mye miljø, mat og samfunnsdiskusjoner. Et godt og sterkt, men også et vanskelig, tiår.
Som nyvalgt leder i Rogaland bygdeungdomslag vil jeg gjerne begynne dette nye tiåret med en oppvåkning til dere: La dette tiåret være et med progresjon og positiv utvikling for dette fantastiske landet vi har. Fra de smale gater i byen til de enda smalere veier over fjellheimen, i dette landet som er vårt. Norge er på mange måter en verden i miniatyr. Men med jevnt over litt mindre plussgrader.
Men det er en ting som forundrer meg. Det ser ut som om flere og flere glemmer bærebjelken vår: distriktene. Der det er alt fra små sagbruk til store fabrikker, til små og store gårder. Jeg vil at vi dette tiåret skal styrke det Norge vi har i dag. Flotte fjell, store skoger, matjord og bebyggelse, verdiskaping i alle krinker og kroker. For at dette skal styrkes må det handles nå. For denne veien vi er på nå fører ikke til noe godt sted. Vi legger ned flere og flere gårdsbruk. Det blir mindre og mindre arbeidsplasser i distriktene. Uten skogen og hogst og bruk av den, blir det ikke fine spise bord i stua og flisfyring i borettslaget. Uten kua blir det ikke noe kaffelatte. Distrikta er bærebjelken i samfunnet og det vil de alltid være.
Så jeg vil gjerne få takke han som står opp før sola og går og hogger i skogen, sånn at jeg kan fyre i peisen å ha det varmt og godt. Og jeg vil takke de som går i flere dager og jager sauer til heis, sånn at jeg kan gå i en fantastisk natur. Takk til den som jobber på en fabrikk i distriktet, så jeg stolt kan kjøpe norske kvalitetsprodukter. Tusen, tusen takk får det du gjør. Du er hverdagshelten som fort blir oversett blant store artikler og miljøhysteri. Vær stolt. Vi andre må tenke smart og kjøpe norsk. Vi må og vise at vi verdsetter distriktene gjennom politikk og handling. For uten bærebjelke faller huset ned.