Stavanger

Augustdagen da tv-feberen rammet folk

BYHISTORIE: Den 20. august er det seksti år siden kong Olav åpnet de offisielle fjernsynssendingene i Norge, og førte nordmenn inn i tv-alderen. For rogalendingene var nok likevel den «egentlige» fjernsynsåpningen året etter da Bokn-senderen – etter atskillig om og ganske mye men – ble tatt i bruk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av: Engwall Pahr-Iversen, tidligere redaktør i RA. 

Hvis man bare vil, så får man det til, er et mantra som stadig siteres i seminarsammenheng. Likevel er også lettere sagt enn gjort. Selv om aldri så mange sjeler ville få den nye tv-senderen på Bokn i gang som planlagt midtveis i september i 1961 – slik at også rogalendingene kunne få se, og ikke bare fornemme, hva som foregikk under datidens fremste folkeforlystelse, «Kvitt eller dobbelt» – gikk det likevel ikke.

Det ble en utsettelse som varte et par ukers. Overingeniør T. Navelsaker beklaget og beklaget, og skylte på «en engelsk spesialist som kom noe forsinket til Bokn».Uten spesialistens ekspertise, kunne man ikke sette i gang for alvor. Man måtte nøye seg med prøvesendinger på formiddagstid hvor det eneste bildet som dukket på skjermen var et «rutemønster». Det var tydeligvis dette den engelske spesialisten skulle ta seg av.
Mens man ventet, kjøpte folk fjernsynsapparater. Det var imidlertid ingen billig fornøyelse. En 23 tommers Lumorama – som ble beskrevet som «fjernsynsapparatet for folk som liker å være forut for sin tid» – kostet nemlig 2490 kroner. Det ble imidlertid gjort oppmerksom på at apparatet kunne kjøpes på avbetaling med 25 prosent kontant, og resten over 24 måneder.

Onsdag 4. oktober var dagen da Bokn-senderen skulle debutere, men bare med «offisielle prøvesendinger». Den høytidelige åpningen av senderen skulle skje senere. «Prøvesendings-debuten» ble tydeligvis vellykket på flere vis. Det het for eksempel i en avisreportasje: «Så fikk vi da endelig fjernsyn slik det skal være. Med overaskende god bildekvalitet åpnet NRKs fjernsynsprogran i går kveld med en melding om at senderen på Bokn har åpnet sine prøvesendinger og vil fortsette med det inntil videre.
For rogalendinger som mer eller mindre irritert har stirret på skjermens snøvær og flimmer en tid nå, var Boknsenderens åpning en behagelig overraskelse. Bildene kom inn rolige og klare, med en ypperlig dybdeskarphet og absolutt jevnhet i kvalitet».

Og tv-forhandlerne ropte høyt hurra for den nye fjernsynstiden. Til avisene forkynte de at seer-forholdene nå ville bli så gode at det ville være nok med en enkel bordantenne, selv om samtlige understreket at i tilfelle, burde man nok benytte seg av en vanlig utendørs antenne.

Selv om fjernsynsprogrammet på Bokn-senderens premierekveld var preget av alvor, samlet mange seere. Både på hotel Atlantic – som tilbød gratis fjernsynstitting i sal D – og utenfor byens tv-forhandlere, var det møtt fram mange mennesker som storøyde stirret seg gjennom et langt program om «Tidsbilder i kunsten» og et litt kortere program om Hans Nilsens Hauges liv og levned.

Med betydelige bokstaver fastslo avisene at distriktet var akutt angrepet av tv-feber. Allerede etter en uke med Bokn-senderen ble det slått fast at det var levert over 2500 apparater, og at flere var i bestilling. Forhandlerne beklaget at mange måtte ventet fordi fabrikkene ikke klarte å levere apparater i takt med etterspørselen, mens fabrikantene svarte at salget i Rogaland oversteg alle andre steder i landet. Det var umulig å kunne forhåndsberegne en slik interesse og kjøpelyst og –kraft, het det.

Heller ikke NRK klarte å skrive ut fjernsynslisenser like hurtig som folk kjøpte seg et tv-apparat. Noe av forklaringen på interessen var nok at NRK hadde vedtatt å overføre finalen i cupen mellom Fredrikstad og Haugar. 
Finalekampen endte forøvrig med 7-0 nederlag for Haugar, men laget ble likevel trøstet med blomster fra en smilende Stavanger-ordfører Jan Johnsen da spillere og supportere ankom Stavanger med et ekstra nattog. «Dette hadde vi aldri ventet fra Stavanger», var omkvedet blant haugesunderne som hadde ristet av seg nederlaget på Sørlandsbanen skinnegang…

NRKs lisenskontor kunne fortelle at antall tv-lisenser i fylket var åtte doblet i løpet av et snaut tv-året. Det ble antatt at i løpet av oktober måned ville det være 2000 lisenser i Rogaland. Det var langt over de prognoser som var laget. 
Det het en gang at en god generalprøve slett ikke er noe å trakte etter. Det fører ofte med seg en dårligere premiere. Det erfarte også de ansvarlige for Bokn-senderen da den offisielle åpningen skulle skje fredag den 10. november. Da var det lagt opp til et halvtimes program fra Rogaland hvor Ivar Holm og Aslaug Øye skulle lage en slags bilderapsodi over hva Rogaland kunne by på i 1961.

Det gikk dessverre ikke som tenkt og trodd. Avisene kunne i stedet fortelle: «Bokn-senderen ble offisielt åpnet i går kveld med et halvtimes program i fjernsynet. Dessverre har vi hatt bedre mottakerforhold før senderen offisielt ble tatt i bruk – men forhåpentlig får vi også bedre forhold enn det åpningen bød på.

Til å begynne med ble bildene stadig ødelagt, senere i programmet falt lyden helt ut. Og lyden var ellers dårlig under hele kveldens sending som ellers bød på «I kosekroken» med Alf Prøysen, landskamp i badminton mellom Finland og Norge samt detektime med Perry Mason. TV-kvelden ble avsluttet med helgeværet kl. 21.20.
At lyden manglet ødela tråden i Rogalandsprogrammet som Ivar Holm hadde lagt opp. Det ga i glimt liv og natur i Rogaland – fra fjellbondens kav på veiløse gårder til maskinell drift på Jærens flater. Fiskerflåten til havs og krabbesalg på kaikanten, høneverp og saueklipping – alt i korte, gode klipp med veiledende kommentarer av Aslaug Øye. Hun sa ikke mer enn det som skulle sies. Mens vi altså gikk glipp av det stortingsmann Ole Bergesen kunne fortelle om fylket i samtale med Ivar Holm».

At det gikk mye over stokk og stein i Bokn-senderens første, var det mange som sukket og stønnet. Til disse hadde bestyrer Alf Sanne ved Stavanger kringkaster i romjulen - noen trøstens ord og en oppskrift på god fjernsyns-bedring: «Folk får smøre seg med tålmodighet og ikke bli for mye irritert om det oppstår feil ved Bokn-senderen før det er i orden med den store masta som skal komme til sommeren. Men den 150 høye masta, vil også sendereffekten øke fra 15 til 100 kilowatt», forklarte Sanner som ba folk om å la være å ringe til Stavanger kringkaster når de opplevde feil på sendingene. Kringkastingen lokalt kunne ikke gjøre noe. Teknikerne på Bokne gjorde imidlertid alltid så godt de kunne, forsikret Sanner folk flest.

Da Stavanger ble nordisk tv-mester

Det skulle gå noen år før fylket dominerte på tv-skjermen.

For aldri har vel så mange Norgesmestre, musikkinstrumenter og faner vært samlet på torget i Stavanger som på en usedvanlig regnvåt lørdagskveld tidlig i juni i 1966. Finalen i fjernsynets nordiske lørdagsunderholdning – “Tvekampen” - skulle avgjøres med et direktesendt finaleoppgjør mellom Stavanger og Hälsingborg. I Stavanger skulle sendingen skje fra torget og Sparekassens lokaler i sentrum.

I ukesvis hadde den lokale komiteen talt ned til arrangementet som var ment å bli en virkelig formidabel finale på datidens store skandinaviske tv-show. Det startet som en trekamp inntil danskene trakk seg, og det endte som en tvekamp. Opplegget besto av en spørrekonkurranse mellom byenes “vise” – 23 menn og 4 kvinner i Stavanger - og en praktisk del hvor folk flest skulle engasjeres på ulike vis.

I forkant var det stor spenning om hva den praktiske oppgaven ville innebære. Innsamlingsgeneralen i Stavanger, den tidligere ordføreren Jan Johnsen, fortalte avisene at han håpet på at det kunne dreie seg om innsamling av flest mulig “iddisar”. Han våget imidlertid ikke å tro det siden det ikke fantes en eneste hermetikkfabrikk i Hälsingborg.

Den praktiske oppgaven ble mottatt med begeistring. Den var tredelt. Det skulle samles inn til torget flest mulig faner og flagg, musikkinstrumenter og norske mestre i ulike grener. Det begynte imidlertid ganske så tregt med innsamlingen: “Lenge så det smått ut med innsamlingen. Jernbanevogner kjørte tomme inn på Honnørbryggen, bilene lot vente på seg, og bare en og annen forblåst speider kom springende inn med patruljeflagg og stilte seg opp på den svære torgtrappen.”

Plutselig var det som en demning brast. Det strømmet på med instrumenter, faner og mestere så folk flest kunne gå i surr i tellingen. Det gjorde imidlertid ikke de oppnevnte tellerne. Resultatene fra Hälsingborg ble presentert først. Byen hadde maktet å samle 298 svenske mestere, 2595 faner og flagg samt 1563 musikkinstrumenter. Stavanger hadde fått på plass 643 mestere, men bare 1026 faner og flagg. Dermed var resultat uavgjort. Avgjørelsen ville falle når de stavangerske instrumentene var blitt talt opp.

Da programleder Harald Tusberg forkynte at Stavanger hadde fått på plass 3488 instrumenter, ville jubelen ingen enda ta. Stavanger hadde vunnet 12-9, og dermed sørget for at Norge sikret seg nasjonsseieren med sammenlagt 79 mot 78 poeng.

Mer fra: Stavanger