Debatt

Åpent brev fra Polen: Tusen takk, Norge

DEBATT: Lech Walesa var en helt for hele verden. Nå blir han kalt en forræder i Polen, skriver Ireneusz Lazarski.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av: Ireneusz Lazarski

For lenge siden, i 1982/83, hadde jeg en mulighet til å bo i Gjesdal kommune ved Ålgård, som praktikant og lærling fra polsk landbruksakademi på en gård som tilhørte Tone og Per Gjesdal. Tilstanden i Polen var den gang, i begynnelsen av 80-tallet, ikke særlig lysende. Det hadde heller ikke vært enkelt å få utreisetillatelse for meg som polsk student.

Utreisetillatelsen ble likevel akseptert av polske myndigheter hovedsakelig på grunn av en igangsatt kulturutveksling i 1981 mellom folkedansgruppa Gjesdalringen og min folkloregruppe Promni fra landbruksakademiet i Warszawa. Denne kulturutvekslingen fortsatte uten stans og pågår fremdeles, som den faktisk har gjort i 39 år non stop.

Initiativet ble tatt av dansegjengen i folkedansgruppa Gjesdalringen, og gruppens utenlandskontakt  Øyvind Larsen. Jeg tror faktisk at Gjesdalringen og Øyvind selv fortjener en spesiell utmerkelse fra flere land (også fra Norge) for utvikling av internasjonalt samarbeid innen kultur, tradisjoner, turisme og flere andre områder. Gjesdalringen har ikke bare gjort kjent norsk folklore, men også slavisk folklore i Norge og i de 30 ulike landene jeg vet Gjesdalringen har deltatt i festivaler og utvekslinger med andre grupper. Jeg vet at Gjesdalringens internasjonale aktiviteter har resultert i flere hundre tilreisende utenlandske turister til det sørvestlige Norge og Rogaland fylke i ca. det siste halve hundreåret. Dette er ikke minst fordi Gjesdalringens utenlandskontakt Øyvind aldri var redd eller tilbakeholden med å bidra til at ulike makthavere ga utreisetillatelser mellom øst og vest.  Gratulerer Øyvind!  Du var den første som oppmuntret nordmenn til å besøke den «uvennlige» østblokken.  Du har gjort og fortsatt gjør en fantastisk jobb.  Du har gjort Ålgård og Gjesdal kjent over hele verden.

Jeg tenker ofte på hvor modige Tone og Per Gjesdal har vært, ved å være på besøk i hjemmet mitt hos en fremmed bak det såkalte «jernteppet».  Det var ellers heller ikke deres presserende behov for å ha noen i arbeid på garden, særlig om vinteren da gardsarbeidet var noe redusert.  De var likevel vertskap for meg og behandlet meg som et familiemedlem.  Ved å tilbringe mye tid, ca. et halvt år i Gjesdal, hadde jeg en unik sjanse til å delta i alle kulturelle begivenheter som fant sted, møtte mange snille, positive mennesker som helt til i dag er mine gode venner. Arbeidet med en norsk moderne gård til Per Gjesdal var morsomt og lærerikt. Jeg ble kjent med nesten alt som er knyttet til måten folk lever på Jæren og i Norge, hvordan de jobber, samarbeider og bruker fritiden.  Spesielt interessant var det å se hvordan norske gårdbrukere er opptatt av å bli kjent med alt i bonde-yrket, nye maskiner, teknologier og alt som kan gjøre hverdagen enklere.  Når jeg bodde hos Gjesdal-familien, tjente jeg også litt penger, og til min overraskelse ga Pers onkel Peter, en hyggelig, men ikke veldig pratsom eldre mann, meg en bil bare for ingenting.  Jeg til og med danset norsk folkedans i Gjesdalringen, sang i Gjesdalkoret på Ålgård og fikk være med på jakt med norske venner.

Det er også verdt å fokusere på hvor mye hjelp Polen fikk fra Norge i de dystre årene på 80-tallet.  Norge hjalp og støttet Polen i sin selvstendighetskamp.  Det blir derfor ubehagelig å registrere hvordan polske tjenestemenn i kommunisttiden oppfattet en norsk politisk innflytelse og påvirkning på Polen ved å støtte Solidaritet og Lech Walesa. Det jeg lærte i Norge hjalp meg mye til å starte mitt normale liv i Polen.  Nå er pengene jeg tjente borte, bilen for lengst vraket, men min største fordel som varer livet ut, er at jeg i Norge kunne se at verden kan være normal.  Folk kan være glade og vennlige og hjelpsomme.

Jeg reagerte for eksempel på at en bondegård ikke behøver stinke av husdyrgjødsel, men tvert imot være pyntet med levende blomster.  Husdyr-bygningene var reine og tiltalende med like reine og friske trivelige melke-kyr.  I det hele tatt ble jeg imponert av norsk landbruk under og etter mitt opphold i Gjesdal. Og hvordan mennesker bor sammen i slike samfunn som Gjesdal, samarbeider og hjelper ikke bare hverandre, men også hele verden der det trengs. Nordmenn har alltid vært kjent for dette.  Alt dette tilsynelatende normale for nordmenn, var for meg, som kommer fra en helt annen verden, en unik opplevelse.  Det jeg lærte og observerte, hjalp meg til ikke å akseptere den elendige virkeligheten i Polen på 80-tallet.

Etter hjemkomsten fra Norge gjorde jeg alt for å gjøre livet mitt på en måte slik jeg kunne se i Norge.  Jeg ble ferdig utdannet ingeniør og lærer, deretter uteksaminert fra jus, studerte i Washington USA, økonomi med mål om å utarbeide et nytt undervisningsprogram i økonomi for videregående skoler.  I 1989, fremdeles i USA, bestemte jeg meg for å reise tilbake til Polen full av optimisme og håp til å kunne observere positive endringer der.  Jeg ble spesialist i regnskap og revisjon, og fikk alle mulige sertifiseringer på disse områdene.  Jeg fikk en suksess som jeg uten tvil mener hadde sammenheng med mitt opphold i Gjesdal og Norge.  Sammen med suksessene mine, var jeg veldig stolt og glad over hvordan landet vårt gjennom ca. 30 år endret seg positivt.

Levestandarden i denne tiden nærmet seg på alle måter det nivået som er observert i Vesten, sjøl om jeg fremdeles ikke ville tørre å sammenligne det med Norge.  Også i EU ble Polen oppfattet som en modell for vellykket transformasjon fra kommunisme til et fritt demokrati.

Men nå, siden 2016, ble alt snudd opp-ned, og vi er utrolig nok på vei til forhold vi hadde i kommunisttiden – ei tid jeg trodde var borte for godt.  Det er vanskelig for meg å fatte at en antatt sivilisert nasjon kan velge å rive ned sine politiske og økonomiske suksesser på den måten som partiet PIS praktiserer.  Siden 2016 har Lech Walesa – leder av Solidaritet, og tidligere en helt for hele verden og initiativtaker til kommunismekollaps og vinner av Nobels fredspris – han blir nå kalt for en forræder i Polen.  Utdannede personer som dommere blir nå av makthaverne (PIS) kalt for en ondskapsfull elite.

Jeg mener vi har fått en «politisk epidemi» som nok kan være minst like farlig som en medisinsk. Politisk epidemi kan være mye verre enn medisinsk, eksempler fra nyere historie viser det tydelig.  En syk person kan smitte hele nasjonen, for eksempel ved å påpeke hvem som har skylden.  Polen er ennå i en allianse med EU, med velutviklede og vennlige demokratiske land, men hvor lenge?  Hvis nåværende kampanje fra PIS fortsetter, kan den framtida gi Polexit.  Nåværende polske makthavere poengterer og fokuserer på britenes glede etter å ha forlatt EU.

Jeg mener at det største problemet hos våre nåværende herskere er uvitenhet og mangel på kunnskap. De fleste av dem, inkludert vår «kjære leder», har aldri vært i utlandet, og skjønner ikke hvordan verden ser ut, hvordan folk lever i andre land, f.eks. i Norge.  Det eneste håpet er at flertallet av samfunnet fremdeles er normalt.  Men nåværende offentlig propaganda i Polens fleste medier, inklusive TV, jobber hardt for å tilpasse den til deres behov. I 1982 var jeg nok en av de aller første utlendinger som jobbet i Gjesdal kommune.  Nå er det mange polakker som har arbeid i Norge. Dersom Polen er et meningsfullt land å bo og arbeide i, hvorfor reiser så mange polakker fortsatt til andre land, og noen blir der for godt.  Og hvis Norge er så udemokratisk, som vår offisielle propaganda påstår, hvorfor kommer ikke nordmenn så for å jobbe og bo i Polen? Jeg vil til slutt nok engang si takk Norge!, og takk til folkedansgruppa Gjesdalringen, familier på Ålgård og i Gjesdal kommune ved navn: Gjesdal, Larsen, Reve, Haaland, Tveit, Ørstavik, Høgemark og mange, mange andre for at dere har bidratt til mitt liv og utvikling. Dere har også alle vært vitner til endringene som fant sted i Polen fra 1981 til i dag, men bare noen av dere er klar over situasjonen i Polen etter 2016. Vi har vært glade og stolte av å være vertskap for våre norske venner i Polen, og jeg vil aldri glemme hva jeg skylder alle vennene mine fra Gjesdal kommune.  Kanskje kommer tiden igjen for at vi igjen og påny får oppleve et demokratisk Polen og en bedre fremtid. Den eneste bekymringen er at jeg ikke lenger er ung, men satser på at de unge vil overta.

Til slutt vi jeg påstå at hele Polen ikke er som nåværende makthavere. Nåværende herskere (PIS) som fikk flertall i parlamentet, de praktiserer i praksis et diktatur og en politikk som vil få negative økonomiske konsekvenser og i tillegg drive oss vekk fra den normale verden og internasjonalt samarbeid.  Jeg håper situasjonen i Polen nå bare er midlertidig, og tror at vi snart kommer tilbake til en normal sivilisert nasjon.

Mer fra: Debatt