Debatt

Andreas Cappelen bør få en gate oppkalt etter seg i Stavanger

DEBATT: Ingen fra Rogaland har sittet lengre i regjering.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Tor Plahte

Noen mandager på rad nå har Engvall Pahr-Iversen i sin faste spalte i RA omtalt personer som har fått gater oppkalt etter seg. Opp gjennom tidene er noen store, og noen ikke fullt så store, politikere blitt denne ære til del. En politiker i megaklassen mangler imidlertid, Andreas Cappelen. Hans CV er formidabel. Cappelen var kommunalminister i Einar Gerhardsens regjering fra september 1958 til februar 1963. Deretter overtok han som finansminister fram til Gerhardsens regjering gikk av i oktober 1965, dog avbrutt av noen uker med Lyng-regjeringen i 1963.

Da Arbeiderpartiet atter kom til makten i mars 1971 ble Cappelen regjeringens utenriksminister. Denne statsrådsposten hadde han inntil regjeringen Bratteli i september 1972 frivillig gikk av som følge av nederlaget i folkeavstemningen om medlemskap i EF.

DEBATT: Myndighetenes unnskyldning om at Norge kun har 40 minkfarmer igjen holder ikke mål.

Sin siste statsrådspost fikk Cappelen da han i oktober 1979 ble utnevnt til justisminister, et verv han hadde i nøyaktig ett år da han frivillig sa fra seg statsrådsposten for å dra hjem til Stavanger for å pleie sin syke kone.

I Cappelens bisettelse kunne Martin Kolberg fortelle at Cappelen en gang ble diskutert også som forsvarsminister. Cappelens kommentar var «å, er situasjonen så alvorlig?»

At Cappelen i Arbeiderpartiets storhetstid var en av partiets fremste politikere kan det ikke herske noen tvil om. Utenriksminister og finansminister er rangert som nummer to  og tre i en regjerings hierarki.

Ingen fra Rogaland har sittet lengre i regjering enn Cappelen.

I tillegg til den imponerende innsatsen som rikspolitiker må også hans rolle i lokalpolitikken framheves.
Han ble første gang innvalgt i Stavanger bystyre i 1945 og siste gang i 1991, hvilket vil si at han hadde et spenn på 50 år mellom sitt første og siste bystyremøte. I en periode var han også varaordfører. Han avsluttet sin karriere som lokalpolitiker med å sitte som vanlig medlem av Stavanger kommunes bygningsråd, en rolle han fant seg vel til rette med. Det var ikke snakk om å brøyte seg fram i kraft av gamle meritter.

DEBATT: Pandemien skaper fattigdom

Det eneste argument som kan anføres r mot å oppkalle en gate etter Cappelen er at vi fra før av har «Overlege Cappelens gate» på Våland, og at dette kan føre til sammenblanding. Hvis dette argument tillegges vekt må det finnes en sentral plass som kan bære Andreas Cappelens navn.

At Andreas Cappelen ikke har fått en gate/plass oppkalt etter seg er bare underlig. Dette må nå rettes opp.

Andreas Cappelen, en samfunnsbygger av rang.

Mer fra: Debatt