Alle presidentens løgner

LEDER: Alle presidentens løgner er ikke direkte overførbare til norske forhold, men vi må stoppe opp og reflektere over hva som er de demokratiske verdiene våre, skriver Bjørn G. Sæbø.

Scenene fra Washington D.C. onsdag kommer til å bli husket som ett av de mørkeste øyeblikkene i amerikansk historie. Ikke siden 1814 har noen stormet Capitol, og da var britiske soldater på ferde. Denne gangen var det amerikanske borgere, oppildnet av USAs sittende president. Hvordan kan verdens lengstvarende demokrati synke så dypt? 

Det er mange grunner til at nordmenn er opptatt av amerikansk politikk – noen ganger grensende til det parodiske – men disse grunnene henger sammen med allianser, handel, kulturell påvirkning, studieopphold og familiebånd. Denne opptattheten bør likevel være en anledning til å ta innover oss lærdom fra USA om hvordan konspirasjonsteorier oppstår, hvordan fakta og forskning bestrides, hvordan sosiale medier kan misbrukes og hvordan samfunnets institusjoner misbrukes og motarbeides.

Sammenligninger skal selvsagt ikke dras for langt, men Donald Trumps ekstreme bruk av sosiale medier som politisk redskap er et sted å begynne. Hvordan kan politiske saker vris og vrenges på ved hjelp av Twitter og Facebook? Politiske rådgivere som jobber med å påvirke medienes og velgernes oppfatning av saker er kjent også på de norske politiske scenene, men hvordan preges debatten vår av usannheter og halvsannheter? Hva har personkarakteristikker servert på sosiale medier å si for tonen i politiske debatter og mulighetene for samarbeid på tvers av partigrensene? Er det slik at narrativet – fortellingen – er blitt viktigere enn selve sakene?

Alle presidentens løgner er ikke direkte overførbare til norske forhold, men vi må stoppe opp og reflektere over hva som er de demokratiske verdiene våre. Tilliten til politikerne og myndighetene, mulighetene våre til å påvirke, nærheten til beslutninger – det er mye som står på spill.