En død 125-åring

I 125 år har Rogalands Avis, eller 1ste Mai som avisen het i starten, vært en sentral bidragsyter til ytringsfrihet i Stavanger. Redaktørene, meningene og profilene har vært mange. Krisene flere. Nå er det over.

Med en votering i gamle Arbeiderbladet, Dagsavisens styrerom ble 125-åringen erklært død.

Hva som har skjedd er enkelt og greit at strategiske valg har ført til at RA ble lagt ut i skogen for å dø, og nå kom bøddelen. I løpet av de seks siste månedene har det ikke vært noen form for redaksjonelle tilbakemeldinger, og de ansatte i avisen ble sjokkerte av beskjeden da jeg selv var nødt å fortelle om drøftelsesprosessen som var igangsatt. Dagsavisen har i samme prosess vært opptatt av å holde kortene tett til brystet og ha god informasjonsflyt. Den gode informasjonsflyten begynner nå som avisens bisettelse går i gang. Jeg vil være frimodig nok til å kalle det for feighet.

Elleve ansatte skal nå gå i gang med en ny hverdag, enten gjennom Dagsavisen eller med noe annet. Dette er elleve personer som har levert en enorm kvalitet i arbeidet.

Med kun elleve personer har RA-gjengen klart å både levere hendelsesjournalistikk, det siste fra retten, fyldig sportsdekning og god lokaljournalistikk. Det har ikke vært spilt kamper for Viking Fotball, Stavanger Oilers eller Sola Håndball uten at RA har dekket det. Lokalfotballen og andre idretter har også vært dekket innenfor de to årsverkene RA har disponert på sport.

På nyhetsfronten har det vært satt søkelys på viktige saker, som for eksempel parlamentarisme. Hvordan skal Stavanger styres? Hva vil politikerne med byen? Det er spørsmål RA har jobbet godt med.

Lite visste jeg at jeg 25 år etter jeg leste i RA for første gang skulle bli den siste tillitsvalgte i avisens 125 år lange historie.

For min egen del begynte RA-lesingen allerede mens jeg brukte barnering på toalettet. Min far drev med kjøp og salg av biler, og rubrikkannonser i RA var et must. Lite visste jeg at jeg 25 år etter jeg leste i RA for første gang skulle bli den siste tillitsvalgte i avisens 125 år lange historie.

Andre har fortalt meg om de viktige første møtene med avisen som handler om dekningen av lokalfotballen. I lokalavisen blir den lokale toppscoreren intervjuet som en hvilken som helst fotballstjerne. Kampfakta fulgte også med, som i alle kamper.

Historiene fra RA-lokalene kommer også raskt fra de tidligere medarbeiderne når de møtes. Noen jobber i dag for andre aviser, og for noen var RA en del av veien til regjeringslokalene. Uansett hvor folk har endt opp er ord som stabilisert og klarert en del av sjargongen de har med seg.

Et tydelig språk har vært viktig i RA. Det kanskje tydeligste i RAs historie var da Trond Hegna skrev lederen “Ingen nordmann til salgs!” i lørdagsutgaven 28. september 1940. Han ble arrestert for de mektige ordene, og står for en viktig og kompromissløs del av arven de ansatte i RA har forvaltet.

Den siste sjefredaktøren i Rogalands Avis, Bjørn G. Sæbø, bør ha en sentral del i byens arvehistorie fra avisen. Ikke bare var han den siste sjefredaktøren i en 125 år lang sosialdemokratisk avishistorie i Stavanger, men han la alt til side for å overta avisen sammen med daværende direktør Raymond Lind tilbake i november 2011. Deretter har han ledet RA gjennom ulike faser – som til slutt endte i Dagsavisen og Mentor Medier. Rogalands Avis er Sæbøs livsverk, og det er tragisk at han blir stående som historiens siste sjefredaktør.

Nå er det fortsatt mye som ikke er avklart for oss ansatte.

Livet blir uansett kjedeligere uten RA.