Debatt

Rogaland leser – fortsatt!

De som virkelig vil eie en bok kan kjøpe den.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Erlend Jordal (H) ønsker å løfte den stolte industrihistorien til Østre bydel i Stavanger. Det vil han gjøre gjennom en utstilling som viser fremveksten og avviklingen av industrien der. Jordal mener Svankevigå er et eksempel på et aktuelt sted for en slik utstilling.

Folkebibliotekene i Rogaland har over 2 millioner besøkende, og det lånes ut over 1,4 millioner bøker hvert år. Vi kan slå fast at innbyggerne i Rogaland leser, og vil fortsette å lese.

I Rogaland har vi 23 biblioteker, hvor flesteparten har flere lokasjoner. Med over 2 millioner besøkende hvert år yrer det av liv og leselyst i hele fylket, og dette skal fortsette. Da er prosjekter, initiativer og samarbeid for å løfte disse arenaene viktigere enn et enkeltprosjekt.

Vi kan nå flere barn og unge, vi kan nå flere av de unge som gjerne ikke har foresatte som prioriterer å hente med seg en enkelt gratis bok en gang i året.

Det lånes også ut digitale bøker, digital film, digital musikk og lydbøker. Disse digitale tilbudene vokser sterkt i etterspørsel og vitner om at medieforbruket er i endring. Ikke alle vil ha en fysisk papirbok, som gjerne bare leses en gang. Når verden endrer seg, bør vel også fylket se nye muligheter og jobbe mer bærekraftig.

Selv om prosjektet «hele Rogaland leser» nå avsluttes styrkes imidlertid satsingen på lesestimulering i regi av fylkesbiblioteket.

Selv om prosjektet «hele Rogaland leser» nå avsluttes styrkes imidlertid satsingen på lesestimulering i regi av fylkesbiblioteket. Fylkesbiblioteket jobber systematisk med alle folkebibliotekene i alle kommunene i Rogaland, og gir ut både prosjektmidler og bibliotekutviklingsmidler. Dermed når vi ut til langt flere i løpet av et år enn kun de 30 000 som tar med seg en gratis bok.

Det er nemlig et lite, men like fullt et godt poeng, at det å bare dele ut 30.000 bøker, ikke er den mest bærekraftige løsningen. De som ønsker å lese bøker, kan låne de på folkebibliotekene, enten i fysisk form og stadig flere i digitale former. Begge deler er mer bærekraftig. De som virkelig vil eie en bok kan kjøpe den, vi bør spørre oss om en del plukker med seg en gratis bok fordi det er «kjekt å ha» selv om den ikke blir lest.

Da er gjenbruksmodellen hos folkebibliotekene våre mye mer bærekraftig.

Da står vi igjen med argumentet at det er en høyere terskel å gå på et bibliotek enn å «motta» en gratis bok. Dersom dette er utfordringen, bør jobben heller være å senke den terskelen. Det jobber godt i alle kommuner for å fornye og gjøre bibliotekene mer levende. Et arbeid som har gitt resultater, og som vil fortsette å gi resultater; slik at flere låner bøker, slik at flere bruker bibliotekene som en lesekrok og slik at flere besøker arrangementer og aktiviteter som avholdes på bibliotekene.

Det er også verdt å merke seg at det er grunn til å gjøre endringer sett i lys av utvidet nasjonal bibliotekstrategi og ny nasjonal leselyststrategi. Også her støtter vi oss på gode faglige vurderinger for å omprioritere. Vi kan slå fast at innbyggerne i Rogaland fortsatt vil lese, selv uten dette prosjektet. Heldigvis. Og at vi nå over de kommende 4 år må jobbe systematisk for å løfte folkebibliotekene som viktige felles møteplasser og kunnskapsknutepunkt. Vi tror på mer leselyst, læring og livsmestring gjennom vår satsing.

Mer fra: Debatt