Den rungende tausheten

Man skulle tro at bomberegn over palestinske unger ikke førte til stillhet fra Israel-venner, men at de hevet stemmen. Derfor er det forstemmende hvor taust det er fra Israel-venner.

Kort tid etter angrepet mot sivile israelere 7. oktober ble det kraftig fordømt, både av SV og meg. Angrepene på sivile israelere utført av Hamas er bestialske og grusomme. Å drepe mennesker som er på en festival er terrorisme. Det kan ikke forsvares. Aldri. Det må fordømmes på det sterkeste.

Samtidig vet vi at det nå er sivile palestinere som betaler prisen for det Hamas har utført. Det pågår en storstilt militær operasjon, og tilgangen på strøm, vann, mat og drivstoff er stanset. Dette rammer sivile.

For palestinerne har tålt mer enn de fleste gjennom årtier og lever med fornedrelse, okkupasjon og sivile som blir drept på jevnlig basis. Det kan allikevel ikke rettferdiggjøre angrep som koster hundretalls av israelske liv.

På samme måte håper jeg Israel-venner nå tar til orde for at sivile palestinere må skånes for bomber, kuler og utsulting. Det er en klisjé, men Mahatma Gandhi sa «Øye for øye ender bare med at verden blir blind.» Det gjelder også nå. «Israel har en rett til å forsvare seg», sies det til stadighet. Men er det vi ser nå virkelig selvforsvar?

Det er altså drept tilsvarende nesten en tredjedel av alle skoleunger i Stavangerskolen, for å sette disse tallene inn i et nært perspektiv.

Til nå er det over 12.000 palestinere som er drept. Blant disse er det 5000 unger og 3145 kvinner. Det er altså drept tilsvarende nesten en tredjedel av alle skoleunger i Stavangerskolen, for å sette disse tallene inn i et nært perspektiv. Det er ufattelige tall og lidelsen bak hver enkelt av disse tallene er umulig for oss å en gang ane en brøkdel av. Samtidig er over 1400 israelere drept og over 200 kidnappet. Dette er selvsagt også uakseptable tall. Men det er ingen proporsjonalitet i dette. Det er ikke øye for øye vi ser.

Tidligere SV-statsråd Inga Marte Thorkildsen skrev tre setninger om hvorfor det er så mange unger som dør i Gaza, som ga meg frysninger da jeg leste dem:

«Visste du at

• Barn er lavere. Dermed er de mer sårbare for å bli truffet av splinter?
• Barn har mindre blod enn voksne. Dermed blør de ut raskere?
• Barn har mykere skjelett. Dermed kan splintene trenge dypere inn i kroppene deres?»

Jeg har sett mange av mine venner skrive Facebook-statuser om det samme jeg selv har kjent på: Når jeg holder rundt datteren min, når vi leker eller danser, så gjør jeg det med et stikk i hjertet for de foreldrene som har funnet ungene sine drept. Jeg klemmer henne litt ekstra hardt i takknemlighet for at vi lever i en trygg del av verden og at hun skal leve et liv skjermet for bomber og kuler.

På bildet ser du meg med mange palestinske unger, i Stavangers vennskapsby Nablus. Der var jeg i 2017. Sterkest av alt var det å gå i Balata flyktningleir. Mange av palestinerne er flyktninger, mange utenfor Palestina og mange i sitt eget land. I vår palestinske vennskapsby er 30.000 av innbyggerne flyktninger. De bor i store, permanente leirer. På besøk i Balata Refugee Camp er det merkelige at du ikke merker du er i en flyktningerleir, med mindre du vet det. Flyktningleiren er så gammel og så permanent at det framstår som en landsby, med butikker, FN-skole og hus. Vi møtte en dame som hadde bodd her siden hun var ett år, i 1948. Og vi møtte mange små, nysgjerrige og imøtekommende unger. Vil de måtte leve slik resten av sine liv?

Det er alltid verst når krig rammer unger. Og krigen i Gaza rammer unger altfor hardt. Derfor er det ekstra uforståelig for meg hvor taust det er fra mange Israel-venner, både i Stavanger og Norge generelt. Landet de støtter begår bestialske bombeangrep, som rammer tusenvis av barn. Og de sier ingenting. Jeg var tydelig ute for å fordømme angrep på israelere. Hva hindrer dem fra å fordømme angrepene på palestinske unger?

I gårsdagens bystyremøte løftet Stavanger SV en interpellasjon om hva Stavanger kan gjøre for å stanse den ulovlige okkupasjonen av Palestina.

En hel verden ser med frykt og skrekk som det som skjer på Gazastripen og det sørlige Israel. Norge og den norske regjeringen var tidlig ute med å fordømme terroren mot Israels sivilbefolkning, noe også vi i SV stilte seg helt bak. Statsminister Støre, og mange andre politiske ledere har også sagt i klartekst at Israel bryter folkeretten med sin brutale framferd overfor den palestinske sivilbefolkningen.

Vi har en sivilbefolkning som er stengt inne, som nektes mat og strøm – og som ikke har noe sted å flykte. Det er viktig at en humanitær krise ikke går over til en humanitær katastrofe, og det må verdenssamfunnet samle seg om.

Vi ønsker derfor å reise spørsmålet om vår kommunes engasjement og støtte til Palestina, et område som har vært preget av konflikt og humanitære utfordringer i flere tiår. Som en kommune som verdsetter fred, menneskerettigheter og internasjonal solidaritet, er det viktig at vi vurderer vårt bidrag til å hjelpe og støtte palestinere også i Norge. Vi ønsker å foreslå følgende spørsmål og tiltak for vår kommune:

Kommuner handler varer og tjenester for store summer, og kan påvirke gjennom innkjøpsmakten. Blant annet Oslo har vedtak om at kommunen ikke skal handle varer og tjenester fra selskap som medvirker til å opprettholde ulovlig okkupasjon, enten det er i Vest-Sahara, Ukraina, Palestina eller andre steder. Dette er et solidarisk prinsipp Stavanger bør følge.

Vi kan ikke la den rungende tausheten fortsetter. Nå må også Israel-venner heve stemmen mot den uretten som begås mot det palestinske folket. Det vil ikke være et nederlag å gjøre det, tvert imot. Det vil være en seier for menneskeverdet om Israel-venner tar bladet fra munnen og fordømmer måten Israel opptrer på. Alt annet er uanstendig.