Ifølge en studie utført av forskere ved Folkehelseinstituttet har andelen jenter med spiseforstyrrelser økt kraftig under pandemien. Tallet på antall unge pasienter med spiseforstyrrelser er så høye at spiseforstyrrelser betegnes som et folkehelseproblem hos unge jenter. Det fryktes også at det er store mørketall for ingen har oversikt over de som ikke er pasienter i helsevesenet.
Lange ventelister hos institusjoner som ROS (Rådgivning om Spiseforstyrrelser) underbygger mørketallene. Der derfor svært bekymringsfullt å se at unge mennesker ikke får den hjelpen de trenger for å takle denne alvorlige lidelsen av norsk helsevesen.
Mange som sliter med spiseforstyrrelser opplever lange ventelister og manglende tilbud om spesialisert behandling, selv om de er henvist av fastlegen sin. Lange ventelister og manglende hjelp fører til at sykdommen forverres over tid.
«Se for deg at barnet ditt har kreft, men barnet får bare halv dose cellegift … Slik er kvaliteten på behandling for psykisk syke barn med spiseforstyrrelser i dag! Som pårørende hadde jeg aldri sett for meg at spiseforstyrrelser er en så farlig sykdom. Før jeg fikk opplevde det personlig hadde jeg aldri trodd at Helse-Norge hadde så stor omsorgssvikt» melder en frustrert mamma fra Stavanger. Hun trodde at hun skulle bli ivaretatt av helsevesenet i Norge når familien fikk behov for det.
Sjokket kom når eldstebarnet under pandemien ble del av den alarmerende statistikken av unge jenter med spiseforstyrrelser. Det som møtte familien var måltidsstøtte. Deres barn ble liggende alene på et rom på helseinstitusjon. Datteren fikk kun behandling for kroppen. I akutt post. Et helsevesen som sørget for vektøkning.
Å tvinge i noen mat er ikke lettere på tenåringsbarn enn det er på små barn. De er lurere, de vet hvordan de skal bli kvitt den maten de har blitt tvunget til å spise. Besøket på akutt post fikk midlertidig løst et akutt problem, men eskalerte sykdommen. For når barnet kom ut fra institusjonen var det igjen totalt oppslukt på å få vekk den uønskede vekten igjen.
Å tvinge i mat på en som lider med spiseforstyrrelser er bare en liten del av behandlingen. Alene gir det ikke en fullstendig tilfriskning. For sykdommen ligger i psyken. Tvangsmating alene er derfor lite helbredende når man ikke får behandling for å takle tanker og følelser. Å behandle psykisk syke tar tid, ressurser og kompetanse.
Etter at man er ferdig med den akutte behandlingen blir barn utskrevet fra institusjon til foreldre på pleiepenger som skal ta rollen som behandler, psykolog, ernæringsekspert og matplanlegger. Uten noen som helst erfaring, kompetanse eller faglig oppfølging til å behandle et psykisk sykt barn.
Hvordan kan det ha seg at NORGE har nok ressurser til å detaljstyre hvilken fasade huset mitt på Tasta skal ha ikke har nok ressurser til å gi unge psykisk syke den hjelpen de trenger? Vi trenger å omfordele fokus og offentlige penger til det som er viktig!
Kommunene har et selvstendig ansvar for å legge til rette for lavterkseltilbud som gir barn og unge muligheten til raskt psykisk helsehjelp. Tall fra Helsedirektoratet viser for Helse Vest RHF, at gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse for barn og unge har økt fra 37,6 dager i 2019 til 46,6 dager i 2021. Tallene viser at vi ikke har vært gode nok i vårt arbeid. Vi må gjøre mye mer for ungdommene våre. Mens vi fortsatt venter på regjeringens opptrappingsplan, vil vi lokalt arbeide for økt satsing på psykisk helse blant barn og unge. Det skylder vi ungdommen vår!
Vi i Stavanger Høyre tar spiseforstyrrelser og lavterskeltilbud alvorlig. I HØP 2023–2026 gjorde Stavanger Høyre tre ting:
ROS Rogaland (Rådgivning om spiseforstyrrelser) – ekstraordinær bevilgning på MNOK 1,0 i 2023.
Ba om en sak til oppvekst og utdanning, formål: kartlegge lavterskeltilbud Stavanger kommune kan inngå / har inngått samarbeid med for å styrke barn og unges psykiske helse, og avlaste spesialisthelsetjenesten ved å sikre tidlig innsats.
Barne- og ungdomspsykiatri – ekstraordinær bevilgning på MNOK 12,0 i 2023, og kommunedirektøren bes gå i dialog med Helse Vest og SUS-ledelsen slik at midler kan overføres til klinikk for helsevern barn, unge og rusavhengige (PHBURA).
Vi mener at det norske helsevesenet lokalt og nasjonalt må ta ansvar for å øke kunnskapen og tilgangen til behandling for spiseforstyrrelser. Det må være en prioritet å sørge for at alle som trenger det får tilgang til spesialisert behandling og oppfølging. Vi må øke bevilgningene til spesialiserte behandlingsinstitusjoner og øke bevisstheten om spiseforstyrrelser i samfunnet og fjerne stigmatiseringen som ofte omgir denne sykdommen.
Derfor går Stavanger Høyre til valg på å videre styrke tilbudet til personer med spiseforstyrrelser.