I RA 16. mars hadde Hallgeir Langeland et innlegg der han kritiserer og vurderer Norges NATO-medlemskap. Han lister opp en masse politiske overgrep som særlig NATOs viktigste medlem USA i en årrekke har gjort seg skyldig i og stiller ut fra dette, slik jeg forstår ham, spørsmålet om Norge i det hele tatt burde være medlem av alliansen.
Dessverre stiller han seg ikke det avgjørende og i virkeligheten eneste relevante spørsmålet, nemlig hvem som er i stand til i det hele tatt å forsvare lille Norge mot en aggressiv stormakt og diktatur i vårt nærmeste nabolag. Norge er ikke med i NATO på grunn av hva USA foretar seg Sør-Amerika, Midtøsten eller Asia. Vi er med fordi NATO og USA er de eneste som kan forsvare oss mot det aggressive diktaturet som i dag viser sitt sanne ansikt i Ukraina og som gjennom snart 100 år har undertrykket og trakassert sine mindre naboer som Finland, Baltikum, Ungarn, Tsjekkoslovakia og de andre tidligere vasallstatene under Sovjet-tiden; og i nyere tid Tsjetsjenia, Georgia og nå Ukraina. Norge kan dessverre ikke legge seg åpen for russisk aggresjon fordi USA har begått fadeser andre steder i verden. I en uperfekt verden som vår er vi nødt til å velge det minste ondet og få den beskyttelse det er mulig å få. Det er ubegripelig at SV og andre på venstrefløyen fremdeles ikke har skjønt dette, selv etter over 70 år.
Hvis vi for eksempel under 2. verdenskrig skulle fulgt Langelands tankegang og nektet å motta hjelp fra krefter og regimer med et skittent rulleblad, ville vi aldri vært i stand til å reise motstand mot nazismen. Vi måtte ha hjelp fra Sovjet, en stat og med en despot som var skyld i drap og fengsling på millioner av egne borgere og utstrakt bruk av konsentrasjonsleirer mot uskyldige. Dette måtte vi, til tross for disse kjensgjerningene, fordi det var nødvendig i vår, dvs. den frie verdens, kamp mot nazismen som representerte den største trusselen da.
Til slutt: en interessant kommentar i Langelands Innlegg: Han skriver at da Berlin-muren falt og Sovjet gikk i oppløsning ..(sitat:) «tenkte mange av oss at då ville jo NATO vera irrelevant og kunne leggast ned». Med andre ord: før dette skjedde var altså NATO relevant i Langelands øyne. Det står jo i absolutt strid med det han synes å argumentere for lenger fremme i innlegget.