Stavanger kommune står foran komplekse utfordringer som skal løses. Klimautslipp skal reduseres, kommunen skal være attraktiv og tiltrekke seg nye innbyggere og næringsliv samtidig som vi skal beholde dagens innbyggere. Det må gjøres rom for flere innbyggere både i sentrumsområdet og i bydelene utenfor. For at vi skal klare å løse de utfordringene i fellesskap er det viktig at vi prioriterer riktig og utnytter de ressursene vi har effektivt. Vi kan ikke lenger sløse med dyrebart areal eller begrensede midler i kommunebudsjettet og vi må redusere klimautslipp på en kostnadseffektiv måte.
Et av de områdene som slipper ut mest forurensning er veitrafikk. Utslippene er en grå regnbue av kjemikalier, gifter og mikroplast som ødelegger miljøet, luften vi puster og jorda vi dyrker mat i. Klimaendringene som påvirker oss lokalt med å gjøre været mer ustabilt og truer avlingene er også direkte knyttet til utslippene fra veitrafikken. Mange innvender at å gjøre tiltak i Stavanger kommune ikke har noe å si, men der er vi i SV helt uenig.
Å redusere utslippene fra veitrafikken i kommunen er oppnåelig, det kan gjøres til svært lave kostnader og det kan gi innbyggerne økt livskvalitet samtidig som det bedrer konkurranseevnen til det lokale næringslivet og gjør kommunen mer attraktiv å flytte til. Men da må vi prioritere.
Vi må prioritere valgfrihet for de som ikke kan eller vil ha bil til privatreiser. Vi må prioritere trygge skoleveier der barn kan gå eller sykle trygt slik at foreldre ikke behøver å kjøre de i bil. Vi må velge gode bydelssentrum med sikker sykkelparkering. Vi må prioritere de mjuke trafikantene først i nye veiprosjekter. Vi må prioritere framkommelighet for alle, enten de beveger seg til fots, med rullator, i rullestol eller på sykkel. Og vi må legge press på fylkeskommunen for et billigere og bedre kollektivtilbud.
Vi ser at dette fungerer. Enkle tiltak som et enveis sykkelfelt Pedersgata har vist seg å ha svært positiv effekt for næringslivet og har ført til en økning av gjester på serveringsstedene. Biltrafikken er redusert og har i liten grad flyttet seg til andre gater. Sakte, men sikkert får flere øynene opp for at en by bygd på premisset om at bilen skal fram fungerer dårlig for alle – også for de som kjører bil. En by som bygges med mål om at det skal være plass til mennesker fungerer bedre – også for de som kjører bil. Tenk hva effektene for byen kunne ha vært hvis vi satset på tiltak som virkelig monnet. Hvis vi hadde vært ambisiøse og beholdt den gamle politistasjonen og utviklet Nytorget til en plass uten biler – for folk. Vi kunne gjort om gater med tett trafikk til bulevarder der det hadde vært hyggelig å gå og der barn kunne utfolde seg. Hvis vi velger å prioritere.
I nærområdene der folk bor er veinettet i gjerne tilrettelagt for gjennomgangstrafikk som ofte har høy hastighet, forurenser lokalmiljøet og gjør det som egentlig er hyggelige boliggater til et sted der det ikke er særlig hyggelig å oppholde seg. Hvis vi prioriterer livskvalitet over gateparkering og «trafikkflyt» så kan vi endre dette.
Småbarnsforeldre er gjerne den gruppen som blir dyttet foran når det er snakk om å prioritere noe annet enn bilkjøring. Vel, som småbarnsforelder så kan jeg skrive under på at å det å bli tvunget til å kjøre bil for å føle seg noenlunde trygg i trafikken er ikke det som gjør at jeg synes Stavanger er en fin by å bo i. Politikere og planleggere i kommunen har i alle de årene jeg har bodd her snakket fint og høyt om 10-minuttersbyen, barnas by og miljøfyrtårnet Stavanger. Men når det skal prioriteres er det alltid barna som må gå omveier. Det er de mjuke trafikantene som blir hindret ved veiarbeid mens det lages en flott, godt skiltet omkjøring for de som kjører bil. Det er de som har astma eller lungesykdommer som må holde seg inne når det er mye luftforurensning. Det er privatbilisme som blir prioritert i alle planer, og når det skal spares penger eller det kreves prioritering av areal så er det barns trygge skoleveier som blir saldert. Selv der Stavanger kommune er byggherre som ved Tastaveden ungdomsskole så blir skolebarn sendt ut på en lang omvei framfor å legge til rette for at de skal kunne gå trygt og raskt til skolen. Fordi vi prioriterer feil.
Næringslivet trenger at kommunen er attraktiv for de som skal bo her, for de som skal flytte hit og for de som skal stifte familie. Å kunne tilby frisk luft, god infrastruktur som gjør at det er mulig å velge bort bilen og trygge bomiljø der barn kan vokse opp ville vært en enorm konkurransefordel. En kommune der unge kunne gått og syklet til trening og andre fritidstilbud. Men det mangler vi. Foreløpig ønsker vi alle nyinnflyttede velkommen med køkjøring til Forus og alle servicetilbud ved et parkeringshus i enden av en bomvei. Ved å bygge oss inn i en framtid i kø med flere og bredere veier, mer parkering ved alle barnehager og skoler. Og så bompenger på toppen for å finansiere festen.
En kommune som ved alle korsveier prioriterer bilen er dømt til å stå i kø. I kø bak andre byer og tettsteder som gjør grep for å være attraktiv for innflyttere. I kø bak ambisiøse kommuner som er villige til å ta grep og prioritere annerledes. I kø for å kare til seg midler fra staten fordi vi har involvert oss i unødvendige veiprosjekter som er alt for kostbare for innbyggerne, for miljøet og for framtiden. Istedenfor å prioritere selvstendige barn og unge som kan bevege seg trygt i kommunen. Istedenfor å prioritere hyggelige nabolag, gode møteplasser og en by som er tilgjengelig for alle.
Vi i SV vil endre dette. Vi vil prioritere trygge skoleveier i alle kommunens bydeler. Vi vil stå på for redusert fartsgrense i nabolag og for fysiske fartshinder. Vi vil sørge for at det skal være trygt å sykle – for alle fra 8 til 80. Vi vil jobbe for å bygge gode møteplasser i nabolagene. Vi vil ut av køen og i front for livskvalitet og en framtid med mindre kø, kork og forurensning. En framtid vi kan være stolte av.
