Tiden flyr, og de rødgrønne flertallspartiene har nå styrt Stavanger i snart tre og et halvt år. Mye er oppnådd, og perioden har blant annet vært preget av en målrettet politikk for næringsutvikling, omstilling og nyskaping. I den usikre tiden vi står foran, blir behovene for en aktiv næringspolitikk enda større.
Når vi diskuterer arbeidsmarked, ledighet og næringspolitikk, skal vi ikke glemme at utgangspunktet er veldig godt. Arbeidsledigheten i Rogaland (helt ledige) var ved årsskiftet 1,6 %. Denne er forventet å øke til 1,9 % i 2023. Altså et fortsatt beskjedent nivå. Faktisk er sysselsettingen i Rogaland nå på sitt høyeste nivå siden 2009, noe som betyr at vi ikke hatt flere personer i jobb i fylket vårt på 14 år.
Det er ekstra gledelig at sysselsettingen har økt særlig sterkt blant unge. For de under 30 år er situasjonen nå bedre enn før pandemien. Samtidig ser vi både at bransjer som hotell, restaurant, uteliv og kultur har opplevd et solid oppsving etter at Norge åpnet opp igjen, og at det ligger solid høytrykk over energibransjen.
Regjeringens og Stortinget sin smått geniale oljeskattepakke fra sommeren 2020, kombinert med fortsatt høy etterspørsel etter energi, slår positivt ut for Rogaland som har mye næringsvirksomhet knyttet til olje- og gassektoren. Vi ser at pakken virker, at aktivitetsnivået er høyt, og at leverandørbedrifter innen olje og gass melder om god ordreinngang og lyse utsikter de nærmeste årene.
Et arbeidsmarked preget av høytrykk på nyåret 2023 forhindrer imidlertid ikke at mørkere skyer er i ferd med å bygge seg opp i horisonten. Bare de siste par ukene har vi kunnet lese om til dels omfattende nedbemanninger i selskaper som Telenor, Schibsted og Postnord.
Dette er eksempler på nedbemanninger som delvis kommer som et resultat av de betydelige politiske og økonomiske utfordringene Norge og resten av Europa står ovenfor:
En vedvarende, brutal krig i Ukraina. Denne gir store menneskelige lidelser og flyktningstrømmer, i tillegg til negative konsekvenser for økonomi og handel.
Kostnader for mat, strøm og annet som skyter i været. Dette blant annet på grunn av etterdønningene fra pandemien og krigen i Ukraina.
Kostnadsveksten/inflasjonen bidrar i sin tur til å presse rentene oppover, noe som gir ytterligere kostnadsøkninger for husholdninger og bedrifter.
Økte renter vil bidra til å redusere forbruket og investeringene i både privat og offentlig regi. Hvor mye vet ikke i dag, men bare å leve med denne usikkerheten er en utfordring. Det vi imidlertid vet med sikkerhet, er at den svekkede kjøpekraften blant husholdningen, og de økte kostnadene for bedriftene, vil slå ekstra negativt ut for næringer som detaljvarehandelen og bygg- og anleggsbransjen.
Dette er to bransjer som har meldt om lavere aktiviteter framover. Videre er de bransjer som ifølge SR- Bank sitt siste konjunkturbarometer melder om lavere forventninger til omsetning, investeringer og vekst i antall ansatte.
Spesielt innen varehandel vet vi at det jobber mange unge og personer med lav eller ingen formell utdanning. Personer vi av erfaring vet vil ha vanskelig med å få ny jobb i et arbeidsmarked med høye krav til formell kompetanse. Dette er en gruppe vi som politikere må bruke ekstra ressurser på å følge opp i tiden som kommer.
Vi har altså et arbeidsmarked som, kort oppsummert, kan beskrives som veldig godt i dag, men beheftet med betydelig usikkerhet i tiden som kommer. Vi står dermed ovenfor en utfordring som stiller strenge krav til politisk lederskap, tydelige prioriteringer, og ikke minst en aktiv næringspolitikk.
I Stavanger blir det viktig å videreføre, og forsterke, den næringspolitikken vi har de siste årene. Viktige ingredienser i denne er:
Energihovedstaden; et prosjekt der Stavanger kommune jobber tett sammen med olje-, gass- og fornybarnæringen. Målet er å ytterligere styrke Stavanger som Energihovedstad, videreutvikle olje- og gassnæringen, og å støtte opp under den fantastiske veksten vi opplever i fornybarnæringen.
Et godt støtteapparat; næringsavdelingen i Stavanger kommune har blitt styrket betraktelig, og gir verdifull støtte til små og store virksomheter i regionen. I tillegg er ulike type støtteordninger til innovasjon- og utviklingsprosjekter blitt utvidet.
Investeringer; Stavanger kommune har vedtatt, og gjennomfører, omfattende investeringer innen bygg og anlegg (en av de bransjene der usikkerheten nå er størst). Skoler, barnehager og idrettshaller skal bygges i Kvernevik, på Storhaug og på Vaulen. I det siste kommunestyremøtet vårt ble det i tillegg vedtatt å gå videre med planene om å bygge et svømmeanlegg i Jåttåvågen. Alt dette er prosjekter som først og fremst handler om levekår og livskvalitet for oss som bor i Stavanger, men de bidrar i tillegg til å skape og trygge arbeidsplasser i bygge- og anleggsbransjen.
Vi er inne i en tid der geopolitisk uro og økonomisk turbulens skaper usikkerhet på arbeidsmarkedet også i Stavanger. I en slik tid trenger vi både politisk lederskap og aktiv næringspolitikk!