Debatt

Formuesskatten skadelig for norsk eierskap

Utfordringen er at for hver krone man må ta i utbytte for å betale skatt, blir arbeidsplassene mer usikre.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Debatten rundt formueskatten har blitt høyaktuell siste året, blant annet ved at flere av landets rikeste har valgt å flytte til Sveits. Dette er en skatt Fremskrittspartiet er imot. Ikke fordi vi er så bekymret for de aller rikeste, de vil nemlig alltid klare seg. Engasjementet vårt mot formuesskatten handler derimot om alle eierne av små- og mellomstore bedrifter, som først og fremst har verdiene sine i maskiner, kjetting, fiskeredskaper, næringsbygg og lastebiler, og ikke på velfylte bankkontoer.

Disse eier og driver lokale bedrifter, som bidrar til vekst, verdiskapning og arbeidsplasser i lokalsamfunn over hele landet. Ofte har de pantsatt sine boliger for å bygge opp en bedrift de tror på, og de har jobbet flere timer enn arbeidsmiljøloven tillater for å komme seg gjennom den krevende oppstartsfasen. Dette er ikke de som har de fineste bilene, de største yachtene og de som reiser på ferieturer til Maldivene og Karibia.

Men siden de har verdier i form av maskiner og utstyr er de nødt til å betale formuesskatt, og dette må de gjøre selv om bedriften går med underskudd eller overskudd. Da må det tas ut utbytte, og mang en bedriftseier har fortalt meg at det ikke er en enkel pedagogisk øvelse å forklare de ansatte at det er nødvendig med innsparinger, permitteringer og kanskje oppsigelser samtidig som de ansatte ser at eieren tar ut utbytte.

Eksempelvis ville Aker måttet betale ut utbytte på 1 milliard kr i året, bare for at Kjell Inge Røkke skal få råd til å betale sin formuesskatt. (Utbytteskatt + utbytte også til de øvrige aksjonærer er med i overslaget her). Røkkes selskaper har om lag 30 000 ansatte, men selv om både antall ansatte og beløpene er lavere for lokale bedriftseiere er problemstillingen likevel den samme. Enten må man ta ut utbytte, eller så må man ta opp lån for å betale skatten.

Utfordringen er at for hver krone man må ta i utbytte for å betale skatt, blir arbeidsplassene mer usikre. Pengene burde blitt værende i bedriften, slik at de kunne blitt investert i utvidelse, i ny teknologi, nye bygninger, nye maskiner eller annet som er med på å sikre konkurransekraft, og dermed bidra til at man beholder arbeidsplasser og skaper flere, fremfor at man risikerer at det på sikt blir færre.

Velferdsstaten er avhengig av at vi har private bedrifter, som driver lønnsomt og skaper arbeidsplasser. Da må man også ha en politikk som sørger for at det ikke er en ulempe å være skatteregistrert i Norge. I dag er det slik at utenlandske eiere slipper å betale formuesskatt. Det betyr at eksempelvis Aass bryggeri må ta ut utbytte for at eierne skal betale formuesskatt, mens konkurrenten Ringnes som er eid av Carlsberg slipper dette. Det skaper en konkurransefordel i favør utenlandske eiere.

Vi har siden regjeringsskiftet fått skatte- og avgiftsøkninger på ca 55 milliarder kr, med blant annet økning i både formuesskatt og utbytteskatten som rammer eiere direkte. LO-lederen har uttalt at «nå skal vi ta de rike», og både Ap/Sp og deres samarbeidspartner SV er tydelig på at de ønsker å øke skatter og avgifter ytterligere.

Dette er en utvikling jeg vil advare mot. I stedet for å føre en politikk hvor hver eneste lokal bedriftseier blir sett på som en formuende som skal tas, burde vi i stedet ført en politikk som sikret flere gründere, investorer og eiere i Norge. Vi trenger flere som tør å satse, som skaper arbeidsplasser og som bidrar med skatteinntekter. Alternativet er en skattekamp vi alle taper på.

Mer fra: Debatt