Det er foreslått å bygge 300 nye parkeringsplasser under nybygget som er planlagt som erstatning for det gamle politikammeret på Nytorget. Noen av parkeringsplassene skal være til erstatning for gateparkering på og omkring Nytorget. Det er ikke god byutvikling å trekke bilene så langt inn i sentrum, og det er heller ikke behov for å bygge så mange nye parkeringsplasser. Det er alltid ledig kapasitet i eksisterende parkeringshus, bortsett fra at det er fullt på Jorenholmen et par timer på lørdagene. SV ønsker ikke verken så mange nye parkeringsplasser eller å bruke penger på å bygge et nytt parkeringshus.
Stavanger har forandret seg mye på de førti årene som har gått siden sommeren 1982. Da var jeg ferdig med videregående og dro i militæret, og kom først tilbake til byen høsten 1993. Da jeg reiste var handel, arbeidsplasser og servicetilbud ennå i stor grad samlet i sentrum. Det var veldig mye biltrafikk her, og Klubbgata var en av gatene med mest luftforurensning i Norge. Alle bussene kjørte over Domkirkeplassen, og her var stoppestedet mitt når jeg skulle ta bussen hjem fra byen.
Forandringen var allerede i gang da jeg begynte på videregående. Statoil etablerte seg på Forus øst i 1979, og E 39 motorveien gjennom Forus til Sandnes ble bygget omtrent samtidig. Tvedt-senteret etablerte seg på Forus som møbelsenter i 1982, Kvadrat på Lura åpnet i 1984, og Kilden i Hillevåg åpnet i 1989. Madla Amfi åpnet som kjøpesenter først i 2002. I løpet av de siste førti årene har Stavanger sentrum fått stadig hardere handelskonkurranse. Ikke minst er gratis parkering hos konkurrentene en viktig årsak til at sentrum har sakket akterut i kampen om kundene.
Stagnasjon eller nedgang i sentrumshandel er ikke et lokalt fenomen, det har skjedd i alle byene og de større tettstedene i Norge de siste femti årene. Et forsøk på sikre like konkurransevilkår kom i 2012. Den rødgrønne regjeringen fremmet forslag om å kunne avgiftsbelegge også private parkeringsplasser, bl.a. på kjøpesenter. Forslaget møtte stor motstand og ble skrinlagt i mai 2013.
Da sentrum var det eneste virkelige senteret i kommunen ble det etter hvert for mange biler som parkerte i sentrumsgatene. For å frigjøre plass til fotgjengere og andre trafikanter ble løsningen å redusere gateparkeringen og skaffe ny plass til bilene i parkeringshus. Det ble i denne sammenhengen innført en frikjøpsordning for å finansiere byggingen av parkeringshusene. Dette parkeringsregimet fungerte så lenge det ikke var konkurranse fra andre handelstilbud. Men i dag må du betale for å parkere i Stavanger sentrum, mens det i praksis er gratis å parkere ved alle andre kjøpesentre. Det er enkel logikk at det da blir færre som velger å ta med seg bilen til sentrum, særlig når handelsstanden i alle år også har snakket om hvor dårlig parkeringstilbud det er i sentrum. Folk velger heller å kjøre til kjøpesentrene der det er gratis å parkere når man handler. Det er ikke det minste rart at handelsomsetningen i sentrum har stagnert samtidig som kjøpesentrene har hatt økt omsetning.
En ny trussel mot Stavanger sentrum er i ferd med å vokse fram i kjølvannet av den stadig hardere handelskonkurransen. Netthandelen har endret kjøpevanene våre kraftig, og mange butikker både i sentrum og i kjøpesentrene legges ned på grunn av konkurransen fra netthandel. Kjøpesentrene søker å kompensere for dette med å tilby tjenester i tillegg til handelstilbudene. Får dette fortsette vil vi kunne komme i en situasjon der Stavanger sentrum blir mer eller mindre tømt for innhold. Tilbudene kan komme til å flytte til Kilden, Madlasenteret og Forus dersom ingenting skjer. Det er grunn til å rope et varsku om denne utviklingen.
SV mener at vi er nødt til å endre parkeringspolitikken i kommunen. Vi vil ikke lenger sitte stille og se på at sentrum utarmes til fordel for kjøpesentrene i byområdet. Vi må sikre at eksisterende parkeringshus utnyttes bedre enn i dag, og vi må finne virkemidler for å oppnå like konkurransevilkår. Da skal vi iallfall ikke bygge 300 nye parkeringsplasser ved Nytorget.