Debatt

Forskning på ishockey

Det er ikke nødvendigvis slik at de som er sterkest og raskest er de som presterer best i kamp.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Oilers har vært gjennom et hardkjør i sommer og er bedre trent en på lenge. Men er de sterkeste og raskeste spillerne også de beste på isen. Spillerne trenes, måles og testes. Resultater noteres ned og tilbakemelding gis hver spiller. Men har resultater fra slike styrketester egentlig noe å si for prestasjonen på ishockeybanen?

Sesongstarten i Fjordkraft-ligaen er omsider unnagjort og om drøye 6 måneder vet vi om Oilers igjen blir årets seriemester. Men allerede før sesongstart har Eirik Haukali (fysisk trener) kjørt spillerne gjennom et hardt treningsregime og kartlagt kapasiteten til spillerne. Men hvor stor betydning har egentlig god styrke og eksplosivitet, for prestasjonene på isen?

Flere studier har de siste 30 årene forsøkt å undersøke nettopp dette, men de finner ingen klare tegn på at de sterkeste er de som presterer best i kamp. Foreløpig har disse studiene basert seg på statistikk for å definere prestasjon (mål, assist, pluss/minus statsetikk, og så videre), og det finnes få studier som har undersøkt objektive prestasjonsmål som skøytehastighet, total skøytedistanse, antall høyhastighetssprinter, akselerasjoner og så videre.

I fotball har bruk av GPS og andre systemer for å kartlegge hver enkelt spillers individuelle eksterne belastning blitt den nye normalen i alle profesjonelle fotballklubber (se mer her). Ettersom ishockey spilles innendørs, har bruk av slike overvåkingssystemer vært utelukket. Ny teknologi har derimot gjort det mulig å montere opp et innendørs satellittsystem (lokalt posisjons system – LPS), som gjør at man kan få målinger tilsvarende GPS, bare innendørs! Man kan da få informasjon om eksterne mål på belastning som blant annet total distanse, distanse i ulike hastighetssoner, maksfart, akselerasjoner og så videre.

Men hvor stor betydning har egentlig god styrke og eksplosivitet, for prestasjonene på isen?

Sammen med Oilers gjennomførte vi i 2020 et omfattende forskningsprosjekt, hvor vi fulgte U18 og U21 i kamp og trening ved bruk av et slikt system. Vi fant for eksempel ut at spillerne i snitt dekker 5000 meter per kamp, sprinter i underkant av 400 meter og har en maksfart på cirka 31 km/h. Vi sammenlignet også et standardisert spillformat uten stopp (lik spilletid, likt antall bytter) med vanlige kamper. Her fant vi at standardiserte kamper var relativt like vanlige kamper, men at det var en litt høyere intensitet i de standardiserte kampene ettersom det ikke var stopp i spillet.

I den neste studien undersøkte vi om det er slik at de råeste og sterkeste spillerne i fysiske tester også får vist dette potensialet på isen. For å se på dette fullførte U20 og U18 spillerne en rekke fysiske tester, før vi sammenlignet dem med arbeidet de utførte i kamp, målt gjennom data fra LPS-systemet vi hadde montert opp.

Vi fant ut at noen fysiske egenskaper hadde nær kobling til prestasjon, men slett ikke alle. Hvor mye du sprinter i en kamp henger sammen med maksfarten din fra 30 meter is-sprint og hopphøyde i svikthopp. Sterke lår henger også sammen med maksfarten til spillerne. Men jevnt over fant vi ingen tett kobling mellom styrketester og prestasjon.

Derfor er det ikke nødvendigvis slik at de som er sterkest og raskest er de som presterer best i kamp. Vi har vist at resultatene fra fysiske tester ikke er direkte relatert til våre mål på arbeidet som utførers. Samtidig, så må det være liten tvil om at god og sterk fysikk er en meget viktig egenskap innen ishockey. Årsaken til manglende relasjoner kan også være at alle disse spillerne er på et tilstrekkelig fysisk nivå og at de små ulikhetene imellom dem ikke er avgjørende for prestasjonen. Samtidig kan det også tenkes at egenskaper utenfor de vi evnet å måle, er de som skiller de gode fra de beste. Uansett er det godt å vite at Oilers er godt forberedt for en ny og spennende sesong i Fjordkraft-ligaen.

Mer fra: Debatt