Hvert år kaster Norge kompetanse ut av vinduet. Vi skroter de vi desperat trenger fremover. 7000 motiverte ungdommer mister hvert år muligheten til å fullføre den utdanningen de har begynt på. Nær 3000 ungdommer har søkt om læreplass i Rogaland denne våren. Dette er trolig det høyeste antallet noen gang i fylket vårt. Per i dag står likevel 400 ungdommer uten læreplass i Rogaland.
Elever uten læreplass må ufrivillig avslutte midt i halvgått løp. Mangel på læreplasser gjør det å velge yrkesfag til et sjansespill. Det har store konsekvenser for den enkelte eleven, og bidrar til at framtidsscenariet som spås, om mangel på kompetanse fremover, blir enda dystrere.
Denne uken starter skolen for titusenvis av elever. Ungdommer i dag blir bedt om å velge yrkesfag. Yrkesfag har fått økt status, og over halvparten av 16-åringene som starter videregående opplæring denne uken, velger yrkesfag. I Rogaland har 55 % av elevene satt yrkesfag som førsteprioritet på VG1 i vår. Fylkeskommunene oppretter studieplasser og næringslivet roper at de har behov for yrkesfaglig kompetanse fremover.
Det er innenfor barne- og ungdomsarbeider og helsearbeiderfaget det i Rogaland er flest gjenstående søkere til læreplass akkurat nå. Her må kommunene som arbeidsgiver ta sin del av ansvaret for å utdanne ungdommer, og sikre kompetansen kommunen som tjenesteyter trenger.
Når en leser perspektivmeldinger om hvordan fremtidens Norge vil se ut, med stor mangel på blant annet helsefaglig personell, er det et paradoks at det er stor mangel på læreplasser, slik at tusenvis av unge må sette utdanningen på vent, og resultatet er at svært mange avbryter den yrkesretningen en er to år på vei inn i. Selv om en får tilbud om VG3 fagopplæring i skole, er dette en teoretisk retning som for mange ikke er et ønsket alternativ til læreplass og fullført utdanning. Tallene viser at over en tredjedel av elevene som velger yrkesfag ikke fullfører i løpet av seks år, ifølge SSB. Mangel på læreplasser er en stor del bak disse tallene.
Dette er alvorlig. Det er et hån mot elevene våre. Og det er ufattelig at vi lar så mange starte et utdanningsløp, som en ikke er garantert å få fullføre når en ønsker det, er motivert for det og kvalifisert til det.
En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om arbeidsstyrken og sysselsetting etter utdanning fram mot 2040, sier at etterspørselen vokser klart sterkere enn arbeidsstyrken rettet inn mot industri, bygg og anlegg, helsefagarbeidere og sykepleiere. Denne mangelen på arbeidskraft vil med stor sannsynlighet forsterke seg dersom en ikke setter i gang tiltak. SSB-rapporten viser videre at mangelen på kvalifisert personell kan komme opp i 88.000 personer i 2035, dersom en ikke gjør noe aktivt for å motvirke dette.
NHOs økonomiske overblikk den 15. juni 2022, forteller at rekordmange av NHOs medlemmer melder om mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Hvorfor er det da slik at vi ikke klarer å benytte oss av dem som står klare, og ønsker å kvalifisere seg inn i norsk arbeidsliv? Hvorfor snakker alle om drop-out, og viktigheten av å fullføre videregående skole, når kanskje den største grunnen til drop-out, er at elever ikke får læreplass?
SSB laget i 2020 en rapport som tar for seg hvordan det går med elever som ikke får læreplass. Denne viser at det er stor sammenheng mellom fullført videregående opplæring, og om en er tilknyttet arbeidslivet ti år etter. Rapporten viser videre at andelen som verken er i arbeid eller utdanning, er nær dobbelt så stor hos de som ikke har fått læreplass, sammenlignet med de som har fått læreplass. En ser at det er en høyere andel elever med innvandrerbakgrunn og norskfødte med innvandrerbakgrunn, som ikke får læreplass.
Arbeid skaper tilhørighet. Det skaper økonomisk trygghet, og det skaper helse og inkludering. Tilknytningen til arbeidslivet er også den faktoren med størst betydning for å motvirke fattigdom. Å minske ungdommers mulighet inn i et arbeidsliv, gjør at en allerede fra tidlig alder, er med på å forsterke et utenforskap.
Mange står alene i det å finne læreplass, for det ens eget ansvar å finne et sted å fullføre utdanningen sin. En søker inn selv. Elever med foreldre eller kjente som kan være døråpnere inn i bransjer og firmaer, har et fortrinn. Mange skoler er flinke til å hjelpe elevene å finne lærebedrift. Men for mange er det å ringe arbeidsgivere, skrive søknader, gå på besøk, vanskelig, når en ikke har noen som hjelper.
Vi trenger en regjering som kan love at elever som starter en utdanning, kan være sikre på at de får fullføre dette fireårige løpet, som også inkluderer en læreplass.
Vi trenger at kommunen øker andelen læreplasser i de kommunale virksomhetene.
Vi trenger alle disse 7000 unge, som ønsker å fullføre og bidra inn i fremtidens arbeidsliv.
Vi trenger litt mindre dystre fremtidsbilder om hvordan hjulene skal gå rundt i Norge noen tiår frem i tid, og om vi har nok kvalifisert arbeidskraft til å utføre de jobbene som trengs.
Og vi trenger først og fremst at ungdommer skal få lov til å bruke kompetansen sin, og få fullføre utdannelsen sin.