Debatt

Stavanger styrker fribyarbeidet

Kanskje kan flere kommuner i Rogaland tenke seg å bli en del av fribyordningen?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når autoritære statsledere og ekstreme grupper forfølger sine motstandere, er forfattere, journalister, skribenter, tegnere, kunstnere og musikere ekstra utsatt. Kanskje fordi kunsten kan slå så hardt og ordet kan være så skarpt at det truer de mektiges stilling. Derfor trenger nettopp disse ekstra beskyttelse. Det sikrer fribyer verden over.

Siden 2006 har ICORN eksistert. Før dette var fribyarbeidet organisert gjennom en annen organisasjon. ICORN står for The International Cities of Refuge Network, altså et internasjonalt nettverk av fribyer. Og siden 2006 har ICORN hatt sitt hovedsete i Stavanger, på Sølvberget bibliotek og kulturhus. Vi har som by og kommune en stolt historie som en aktiv frontkjemper for ytringsfrihet. Stavanger har lenge tatt mål av oss å være en «open port», som er et begrep med mange betydninger. Solidaritet med mennesker på flukt er en viktig bærebjelke i å være en åpen port, og da med et ekstra bidrag gjennom fribyforfatterordningen.

Siden 1996 har Stavanger tatt mot 12 fribyforfattere. Musiker, kunstnere, poeter, journalister, filmskapere, forfattere, fra land som Irak, Iran, Afghanistan, Tsjetsjenia, Jemen, Aserbadsjan og Zimbabwe, for å nevne noen. Flere av disse menneskene bor ennå her i Stavanger og bidrar i vårt lokale kunst- og kulturliv, mens noen bor andre steder. De har hver sin historie, men gjennomgående så har de utfordret makten. For det har de blitt forfulgt, drapstruet, trakassert, sensurert – deres grunnleggende menneskerettigheter er blitt krenket mange ganger. Derfor har de trengt og fått beskyttelse.

Disse tolv har hver for seg vært viktige for byen vår. De har tilført oss noe vi ellers aldri ville fått innsikt i. Forhåpentligvis kjenner de også at Stavanger har vært viktige for dem. Det er en styrke for byen vår å få slike kapasiteter hit. De gjør Stavanger til en rikere by. Det samme er erfaringen i alle andre byer verden over som har huset fribyforfattere. Det er over 70 fribyer som gjennom årene har huset over 200 forfulgte personer.

Den frie tanke er det autoritære og det illiberales argeste motstander. Derfor er mennesker som løfter den frie tanke gjennom musikk, tekster eller filmer ekstra utsatte i land preget av krig og konflikt. De gangene autoritære regimer har falt opp gjennom historie, så har opposisjonelles frie tanker vært gnisten som tente flammen. Folk som tenker selv og stiller spørsmål er den største faren for diktatorer og despoter. Det har stormannsgale statsledere opplevd før og det vil de oppleve igjen. Derfor må vi som står opp for demokrati og ytringsfrihet også slå ring rundt dem som – innenfor ikkevoldelige rammer – står opp for den frie tanke i sitt hjemland.

ICORN er en av solidaritetspilarene Stavanger står på. Når vi ser krigen raser i Europa, i Ukraina, og vi ser sannhet og ytringsfriheten er under press i mange deler av verden, så trengs det forsterket innsats for menneskerettighetene også lokalt. Derfor vil Stavanger kommune nå forsterke vårt arbeid. Det står Stavanger SV helhjertet bak.

For det første så vil vi nå øke til at vi tar inn en fribyforfatter hvert år, framfor annethvert år som har vært praksis fram til nå. Det vil bety dobbelt så mange fribyforfattere som kan få beskyttelse, men også dobbelt så mange som kan bidra til byen vår og til vårt lokale kunst- og kulturliv. Det er kanskje det viktigste bidraget byer og kommuner kan gjøre. Å påta seg å bosette, både på kort og lengre sikt, er det som trengs. Kanskje kan flere kommuner i Rogaland tenke seg å bli en del av fribyordningen? Jeg håper i hvert fall det.

Vi vil også styrke ICORNs organisasjon økonomisk, som er et viktig bidrag for at flere fribyforfattere kan bosettes verden over. Antallet som søker om å bli en del av fribyordningen er økende, som jo er et foruroligende signal i seg selv. Ved å styrke ICORN-administrasjonen vil det kunne sikres opphold i fribyer verden over for forfulgte forfattere, journalister og kunstnere. Det er også et viktig solidaritetsbidrag, selv om de ikke kommer til vår by.

Når vi nå går foran og styrker vår innsats, både gjennom å øke antallet fribyforfattere som bosettes og gjennom en styrking av ICORN-administrasjonen, så er jo vårt håp at andre fribyer lar seg inspirere til å gjøre det samme. Det betyr at fribyer i Norge, men også i resten av Europa og Nord-Amerika, bør kjenne seg kallet til å trappe opp sin innsats. Derfor vil Stavangers ordfører henvende seg til andre medlemskapskommuner med en oppfordring om at også de øker sitt bidrag til ICORN.

Mitt håp er at vår styrking vil være til stor inspirasjon for andre byer, og føre til at ICORNs arbeid kan utvides. Det er det – dessverre – et stadig større behov for.

Mer fra: Debatt