Debatt

Fakta og følelser kan begge være vanskelige

Debatten som nå raser i Stavanger rundt inkasso trenger et tilsvar, og noen nyanser.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi vet godt hvilket rykte vår bransje har, og ikke minst har hatt oppigjennom årene. Noe av dette er trolig fortjent, men i takt med økende reguleringer og generell åpenhet i samfunnet kan ikke vi i Intrum gjøre annet enn forsøke endre dette. Det må vi gjøre gjennom fakta, og forsøke styre unna for mye følelser.

Derfor mener vi debatten som nå raser i Stavanger rundt inkasso trenger et tilsvar, og noen nyanser. For skrekkeksempel er lette å ty til nå man skal få fram et poeng.

«Inkassosaken handler om de eventyrlig høye påslagene som inkassoselskapene legger på toppen av skyldig beløp» skriver Kate Hidle med henvisning til et eksempel og regnestykke fra en sak hos Namsmannen.

Det Hidle glemmer å nevne er at kun ca. 2000 av de totalt 15 000 kronene hun viser til i det ene eksempelet havnet hos et inkassoselskap gitt at regnestykke overhodet har relevans i dag og er fra etter 2020. Resten ville gått med til å dekke det sluttkunden faktisk skyldte, forsinkelsesrenten som settes av selskapet som har krav på pengene og offentlige gebyrer. Sistnevnte ble ikke endret da inkassosalærene ble senket i 2020.

Så er det betimelig å spørre om 2000 kroner er for høyt likevel?

Vi mener naturlig nok ikke det. For når en sluttkunde kommer til oss setter vi i gang en rekke ulike tiltak for å få inn pengene man er skyldig. Dette krever både ressurser og kompetanse. I tillegg gjør vi en vurdering av hver eneste sluttkunde som havner hos oss. Denne viser at aller fleste av disse har god økonomi, og dermed råd til å gjøre opp for seg lenge før dyre salærer begynner å løpe. De som faktisk ikke har midler til å gjøre opp for seg der og da behandler vi så respektfullt som vi kan. Blant annet er vi en av svært få aktører som har egen avdeling for Gjeldsordning. Dette er på ingen måte vår mest lønnsomme avdeling rent forretningsmessig, men vi har den fordi vi mener det er riktig av oss å også ha dette tilbudet til de som har det aller vanskeligst.

I Stavanger spesifikt behandler vi dog ikke de aller tyngste sakene. Disse beholder kommunen selv. Eksemplene som har blitt gjengitt i ulike innlegg i RA de siste dagene har derfor begrenset relevans for det som faktisk bør diskuteres når saken nå skal til politisk behandling: Skal kommunen bruke offentlige midler på å kreve inn penger fra de som i all hovedsak har råd til å betale, men ikke gjør det? Eller skal dette overlates til en profesjonell aktør?

Vår jobb er å sørge for at de som har levert en vare eller tjeneste faktisk får betalt for den. Det er et viktig prinsipp i vårt økonomiske samfunn og vi tror det står seg på at noen av oss har det som jobb.

Mer fra: Debatt