Debatt

Vi må vektlegge fakta i saken om kommunal inkasso

Noen partier belyser fleip, andre vektlegger fakta.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Stavanger Arbeiderparti ved Øyvind Jacobsen forsøker på kommentarplass å svartmale dagens praksis for innkreving av kommunale skatter og avgifter. En ting enes vi om – kommunal inkasso viser politiske forskjeller. Noen partier belyser fleip, andre vektlegger fakta.

Høyre, Krf, Venstre, Frp, og pensjonistpartiet ønsker selvsagt ikke at folk som sliter med å betale regningene sine skal måtte betale skyhøye salærer. Vi ønsker heller ikke at Stavanger kommune skal pådra seg ansvaret med å sende disse ut, da det vil føre til store økonomiske utgifter som per dags dato ikke har vært behov for.

Vi ser oss nødt til å belyse noen fakta i saken. Siden 2019 har Stavanger kommune hatt avtale med Intrum (tidligere Lindorf) om innkreving av utestående fakturaer. Årsakene til hvorfor kommunale fakturaer sendes til inkassoselskap for purring eller innkreving er ulike. Derimot kan Intrum opplyse at hovedårsaken er manglende oversikt og overholdelse av tidsfrister – ikke dårlig privatøkonomi. Noe som eksempelvis kan inntreffe ved bankbytte, endring av betalingsavtaler og ny lønnsdato.

Utfordringer tilknyttet privatøkonomien, er en viktig prioritering for Venstre og Krf. For dem som opplever å komplekse privat økonomi, er gjeldsbilde ofte sammensatt – med gjeld og inkassosaker til mer enn én aktør. Intrum og andre profesjonelle aktører har ofte bedre forutsetning til å gi helhetlige råd og løsninger enn hva kommunen vil evne, som en frittstående aktør innen egeninkasso. En kommunal inkassoavdeling vil kun ha innsikt i utestående krav til kommunen, og vil derfor ikke kunne bidra med helhetlig hjelp hvis gjeld skyldes til andre aktører. Denne innsikten er forbeholdt profesjonelle aktører som tilbyr inkassotjenester på tvers av bedrifter og kommuner.

Kun 1% av inkassovarslene som blir sendt ut ender å gå såpass langt at de går til innkreving. De resterende finner gode ordninger og hjelp hos innkreverne. Det er ingen garanti at slike ordninger vil finnes hvis kommunen skal kreve inn pengene.

Videre trekker Jacobsen frem blant annet at Intrum pålegger inkassosalærer, og denne praksisen gjør det koster mer å ikke klare å betale regningene sine i Stavanger enn eksempelvis Oslo. Sistnevnte faller på sin egen urimelighet all den tid innbyggerne i Oslo – i hht. Oslo kommune sin hjemmeside – også må betale inkassosalær og forsinkelsesrenter selv om Oslo har kommunal inkasso. Derimot er det viktig å merke seg at forsinkelsesrenter både tilfaller og bestemmes av inkassoselskapets oppdragsgiver – nemlig Stavanger kommune – som kan sette denne lavere enn maksnivået om ønskelig.

Eksempelet med at utestående SFO-krav kan nærmest dobles over natten, er direkte feil. Et opprinnelig krav opp til kr 10.000 kan ilegges et «lett salær» på kr 560, som kan dobles til «tungt salær» på kr 1.120. En dobling kan derfor ikke skje over natten.

Flere stillinger må opprettes og opplæring av personalet må blir gjort for at Stavanger kommune skal kunne ta kostnaden av å innkreve inkassoene. Det er snakk om flere millioner kroner, hvert år. Disse utgiftene kunne heller bli brukt på å hjelpe de som er i uføre ved å gi de hjelp til å håndtere utgiftene. At kommunen skal tjene penger på folks elendighet er ikke noe vi kan stå inne for, men hvis det er sånn at Arbeiderpartiet ønsker å tjene penger på folks økonomiske uføre så må de selv stå for det. Historien om bukken og havresekken kommer til minne, og den hadde ikke noe godt utfall.

Inndrivelse av inkasso er også et fag, som Stavanger kommune har liten og begrenset erfaring med. Store inkassoselskaper har kompetanse som kan benyttes i alle ledd av prosessen. Dette er ofte spesialfunksjoner (som eksempelvis rettslig avdeling, kravsgjennvinning, gjeldsordningsavdelingen, internasjonal avdeling og overvåksavdelingen) som det kan være vanskelig å bygge og beholde i mindre enheter som ofte blir tilfelle dersom man velger egeninkasso. Kommunedirektøren har estimert en merkostnad på minimum 4 millioner kroner for overgang til kommunal inkasso, men kan ikke konkludere hvorvidt dette vil resultere i en høyere løsningsgrad for innbetaling av inkassosaker. Derfor fremmet Høyre, Frp, Venstre og Krf et forslag i formannskapet, hvor vi blant annet ba kommunedirektøren styrke arbeidet med å hjelpe gjeldsofre, og komme tilbake med en sak om hvordan dette kan gjøres mest mulig effektivt innenfor en ramme tilsvarende kostnadene ved å bygge opp en egen inkassoavdeling. Dette mener vi er en bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser all den tid hovedårsaken til purring og inkasso skyldes manglende oversikt og overholdelse av tidsfrister – ikke dårlig privatøkonomi.

Vi ser også at Jacobsen forsøker, nærmest desperat, med et siste lite stikk mot mindretallet ved å nevne gratis SFO, skolemat og andre ordninger som er innført. Vi håper at folk kan se at mindretallspartiene mener at de som har råd til å betale for seg burde gjøre nettopp det. På den måten vil innbyggere som har lav inntekt få gratis SFO 1-4. trinn, fremfor at det kun er 1. trinn som har denne ordningen, også de med høye millionlønninger. Ved å la de som kan betale få muligheten til å bidra kan man enklere gi mer til de som trenger det mest. Vi mener nemlig det er bedre med målrettede tiltak som monner fremfor kommunalisering av tjenester som allerede fungerer. Det er rart at Arbeiderpartiet ikke er enig i dette.

Mer fra: Debatt