Den siste uken i april havnet lederen for utvalg for by- og samfunnsutvikling, Frode Myrhol, i diskusjon på sosiale medier om protestene mot utbyggingsplanene i Svankevigå i østre bydel. Ifølge Aftenbladet hevdet han blant annet at enkelte var særs ivrige etter å fortelle grunneiere hva de skal bruke eiendommene sine til.
Utgangspunktet for ordskiftet var en post på Facebook om de kulturelle og sosiale virksomhetene som har vokst fram i området, og at disse nå er truet av OBOS og Veidekkes planer om fem boligbygg med til sammen 99 boenheter. Innlegget i Facebook-gruppen «Byutvikling Stavanger» opplyste om at naboer, initiativtakere og næringsdrivende hadde organisert seg i Foreningen Bevar Svankevigå, og at Stavanger kommune inviterte til innspill innen 22. april.
Hva er det lederen for utvalg for by- og samfunnsutvikling ikke har forstått?
— Kristin Hoffmann
Det er private og offentlige utbyggeres plikt å gi folk muligheten til å komme med synspunkter i byggesaker. Medvirkningen er i seg selv forankret som et allment prinsipp i formålsparagrafen til plan- og bygningsloven. Bakgrunnen for loven er å fremme en bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, for samfunnet og for framtidige generasjoner. Planleggingen av byggesaker, og de vedtakene som blir gjort, skal sikre at det er åpenhet og forutsigbarhet, og at det er medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter. I praksis innebærer det at enhver som fremmer et privat eller offentlig planforslag skal legge til rette for at folk skal bli hørt.
Denne medvirkningen skal kommunen påse at blir oppfylt, og det er kommunens ansvar å sikre at medvirkningen skjer. Og plan- og bygningsloven lar det ikke bli med det: Kommunen har myndighet til å avvise utbyggingsplaner hvis arbeidet med å få innspill og synspunkter fra innbyggerne ikke er ivaretatt godt nok. Kommunen skal også sikre at de gruppene som ikke så lett lar seg inkludere, for eksempel barn og unge, eller folk med nedsatt funksjonsevne, eller språkbarrierer, aktivt blir tatt med. Medvirkning fra naboer, interessegrupper og innbyggere som blir berørt, er altså et grunnleggende og demokratisk samfunnsprinsipp. Om folks meninger, protester og innspill får betydning for byggesaken, er en helt annen ting.
Desto mer underlig låter det når lederen av Folkets parti i Stavanger har følgende kommentar på det nevnte Facebook-innlegget: Alltid interessant når folk som ikke eier bygninger tror de kan bestemme hva som skal skje med annen manns eiendom.
Hva er det lederen for utvalg for by- og samfunnsutvikling ikke har forstått? Frode Myrhol kan selvsagt mene det, og han kan også synes det er underlig at brukere av midlertidige lokaler (i Dokken, min mrk) skal protestere mot å flytte ut, slik han framholder å uttale i samme sak. «Her har grunneier, i påvente av at planene realiseres, åpnet opp for midlertidig bruk der oppstartsbedrifter og andre kan leie til en rimelig penge, noe som er veldig bra. Dersom grunneiere da opplever at leietakerne skaper problemer når tiden er kommet for å avslutte det midlertidige leieforholdet, vil de gjerne styre unna slike løsninger andre steder,» fortsetter Frode Myrhol. Det ville i så fall vært synd, og jeg går ut ifra at Myrhol ikke greier dem som står bak de vel 70 høringsinnspillene, stort sett privatpersoner, under samme kam. Miljøet rundt Dokken har blitt en møteplass med lavskuldrede tilbud for hele byen, ikke bare beboere på Storhaug. Dokken og Svankevigå er noe Stavanger ikke har for mye av, med et innhold utbyggere liker å reklamere med, og er en luftlomme mellom boligblokkene som østre bydel er i manko på.
I flere byggesaker har selve måten medvirkningen er lagt opp, blitt kritisert for å være skinn-medvirkningsopplegg. Det er helt legitimt å stille spørsmål ved om plan- og bygningslovens bestemmelser er gode nok. Om folk reelt får ta del. Det er heller ikke forrykt å spørre om det som er et minimumsopplegg for å kalles medvirkning, overhodet sikrer at folk blir hørt. Da er det særlig viktig å ha tillit til at mektige byutviklingspolitikere støtter betydningen av at innbyggerne deltar, og at de stiller seg bak de mulighetene engasjementet gir. Noe annet vil gjøre medvirkningsprinsippet til en vits.
