I skolen har vi fortsatt prøver i tradisjonell form, og vi har fortsatt nasjonale prøver. Eksamensformen er stort sett lik som før, og klasserommene har samme utforming som for 200 år siden. Samtidig vet vi at framtiden er digital, og det krever at vi må kunne mer enn å lese, skrive og regne. Framtiden trenger en tyngre satsing på IKT-kompetanser. Og vi har allerede testet dette ut – med pandemien friskt i minne.
Hva vil Norge trenge i framtiden? Venstres svar på det er kunnskap og økt bruk av forsking i skolen. I NOU 2014:7 – elevenes læring i fremtidens skole – et kunnskapsgrunnlag kan vi lese at det er åtte kompetanser som er viktige for det 21. århundre. En av de åtte kompetansene er nettopp IKT i skolen. Våre barn og unge trenger dette særlig når vi vet at arbeidslivet vil endre seg i så stor grad at jobber som vi har i dag vil bli erstattet av teknologi.
I skoleverden snakker man om 21 first century skills. Barna våre trenger absolutt ferdigheter innen lesing og skriving, men vi må også legge til rette for at elevene i større grad skal få skape, dele, utforske, samarbeide og løse problemer i større grad. Det oppnår vi gjennom nettopp en tyngre satsing på IKT i skolen. Resultatet av dette mener jeg vil bli at dagens barn og unge stiller sterkere i fremtidens arbeidsmarked.
Vi vet lite om hva fremtiden bringer og vi vet ikke sikkert hvilke nye arbeidsplasser som vil komme. Det vi vet er at vi er midt i en teknologisk revolusjon. Vi ser allerede hvordan samfunnet har endret seg under og etter pandemien, gjennom endrede digitale vaner og kommunikasjonsformer. Vi har lenge hatt hjemmekontor og hjemmeundervisning og vi fikk en kickstart på å endre både våre daglige vaner og rutiner da vi måtte holde oss hjemme, samtidig som elever skulle ha undervisning.
Gründer Anette Anfinnsen fra Bryne har allerede satset tungt på robotteknologi, og Q-meieret på Øksnavad som har tatt i bruk robotteknologi for å flytte varer automatisk. Dette er en dame som må ha skjønt å ta i bruk nettopp 21 first century skills, og har mot til å satse på gode ideer. Det er ingen tvil lenger om at flere tradisjonelle arbeidsplasser vil forsvinne og bli erstattet mer og mer av teknologi. Det må barn og unge, i likhet med Anette, bli bedre rustet for.
Mye er allerede gjort. Stavanger Venstre har satset på teknologi i skolen. Vi har vært med å sørge for at alle i Stavangerskolen har fått sin egen digitale enhet. I tillegg blir nå klasserommene rustet opp med digitale skjermer etter et tidligere vedtak fra Venstre, Høyre, KrF, FrP, PP og SP. Skolene kan derfor ta i bruk teknologien slik den er ment for å brukes. Det hjelper likevel ikke bare å henge opp digitale skjermer uten å gi kompetanse og opplæring til lærere som skal bruke dette, og dette vil vi i Venstre jobber videre for. Det skal og må følge midler til kompetanseheving for ansatte både i skole og barnehage.
Det digitale fokuset både barn, unge, lærere og de aller fleste av oss har opplevd gjennom pandemien, må vi spille videre på i skolen. Men fremfor å gjøre det sittende hver for oss gjennom digital undervisning i hjemmene, må det satses på digitalisering i fellesskap. Fremtidens klasserom bør derfor også utfordres, og dermed blir også pedagogikken utfordret. Skolene vi bygger for fremtiden bør vi i større grad se på som bygg som skal by mer inn til nettopp samarbeid, praktisk løsning, samarbeid og med steder og utfordring hvor vi kan jobbe i større grupper, mindre grupper, vise, dele og skape. Lærerens rolle bør også utfordres til å større grad bli en veileder fremfor en underviser – uten at det ene skal utelukke det andre. Skolene skal aktivere til læring.
Fokuset i Stavangerskolen i dag handler i større grad om heldagsskole og skolemat. Dagens posisjonspartier (Ap, FP, Rødt, Mdg, SV, Sp) snakker sjeldent om kvalitet i undervisning og læring på møter i utvalget.
Høyre, FrP, Venstre og KrF foreslo nylig gjennom en interpellasjon 7 millioner inn i skolebudsjettet for å sørge for at skolene får kjøpt inn oppdaterte læremidler etter ny læreplan i 2020, men dette ble blankt feid ned av utvalgsleder. Posisjonspartiene skulle foreslå noe mye bedre og mye større summer enn hva vi snakket om. Men har vi hørt noe konkret, og noe som kan bedre kvaliteten på læring vi trenger for fremtiden? Ikke meg bekjent.
Med en AP-styrt regjering og dagens posisjon i Stavangerpolitikken, kan et digitaliseringsløft dessverre la vente på seg.