Helsetjenesten er både underfinansiert og underdimensjonert, sier legeforeningen. Dessuten er krisekapasiteten sterkt truet. Både sykehus, legevakt, fastlegesentra og kommunehelsetjenesten har opplevd et langvarig og meget høyt arbeidspress, ikke minst gjelder det sykepleierne. Lenge har søkelyset vært mest rettet mot pasienter som trenger hjelp for sin covidsykdom. Snart vil det bli mer oppmerksomhet på etterslepet, altså på alle som har måttet vente med å få sin helsehjelp. Utfordringen framover blir derfor å sikre en fullt forsvarlig arbeidshverdag i helsetjenesten. Oppmerksomheten om sykepleiernes arbeidsmiljø må skjerpes, fordi de er en nøkkelressurs, og fordi arbeidsvilkårene for disse var belastende før pandemien og har blitt forverret i pandemiperioden.
Norge har en prekær mangel på sykepleiere, i dag mangler det 7000 sykepleiere for å kunne dekke alle ubesatte stillinger i helsesektoren. Innlagte covidsyke pasienter utgjør 3–4 prosent av pasientene på norske sykehus, men de krever svært omfattende sykepleierressurser. I et verstefalls scenario, med totalt 300 covidsyke intensivpasienter i Norge, trengs nærmest alle 2600 norske intensivsykepleiere på jobb. Dekningsgraden av intensivsykepleiere er best i nord og i hovedstadsområdet. Dårligst i landet er Telemark, men Helse Stavangerområdet kommer også langt nede på listen. Intensivsykepleierne er presset og reservekapasiteten oppbrukt, men overalt i sektoren arbeider sykepleiere flest under helsefarlige arbeidsmiljøforhold.
Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes av at det er balanse mellom jobbinnsats og belønning.
Hardt var det før: I Norge arbeidet ca. 95.000 personer som sykepleier eller spesialsykepleier i 2020. Disse er de mest utsatte yrkesgruppene i arbeidslivet sett under ett, viser tidligere forskning. Sykepleiere flest må leve med tunge arbeidsmiljøutfordringer; skift- og turnusarbeid, tidspress, læringsutfordringer, stress, samt psykososiale og fysiske arbeidsmiljøproblemer. Dette er altså det prepandemiske, men belastende bildet.
Verre er det nå: Nye fakta viser at koronaen ikke gjør det bedre. I Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 kommer sykepleiergruppene igjen dårlig ut. De opplever svært høye jobbkrav og vanskelige rollekonflikter. Når det gjelder selvbestemmelse i jobben, er sykepleierne på bunn. Ser vi jobbkravene sammen med jobbkontroll, kommer også sykepleierne desidert dårligst ut. To av fem har en jobbsituasjon med både høye jobbkrav og lav jobbkontroll, mot en av seks i gjennomsnitt for hele arbeidslivet.
Som om ikke dette er nok, opplever hver fjerde sykepleier at de ikke får lønn for strevet. Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes av at det er balanse mellom jobbinnsats og belønning. Belønning omfatter både lønn, karrieremuligheter, jobbsikkerhet, utviklingsmuligheter og uttelling for utdanning og kompetanse. En opplevd ubalanse kan være risikofaktor for fremtidige søvnforstyrrelser, depressive lidelser, og angst- og depresjonssymptomer, viser forskningen fra STAMI (2021, s. 78).
I september 2021 gjorde Sintef en nasjonal kartlegging blant 11.000 sykepleiere om arbeidsmiljø, HMS og helse og velferd under pandemien. Den viser en klar ubalanse mellom sykepleiernes arbeidsbelastning og restitusjon, herunder;
Tre av fire sykepleiere risikerer overbelastning under koronapandemien. Sykepleierledere med personalansvar er mest utsatt.
Sykepleierne rapporterer om høyere arbeidsbelastning og mindre hvile enn normalt gjennom hele pandemien.
Tre av fem har hatt sykefravær det siste halve året som ikke skyldes syke barn.
Arbeidsmiljø og HMS: Foreløpige analyser fra denne undersøkelsen viser, sammen med en lang rekke opplevde arbeidsmiljøfaktorer, at travelhet og stress ser ut til å ha sterk samvariasjon både med akkumulert arbeidsbelastning og ønsket om å slutte i jobben. Vel seks prosent vurderer å slutte i yrket når pandemien er over, og det kan utgjøre over 5.000 sykepleiere nasjonalt.
HMS-arbeidet ser ut til å være noe bedre i spesialisthelsetjenesten enn i kommunene, men generelt er det mangelfullt HMS-arbeid i alle tjenestene. Smittevern er imidlertid nå en tydeligere del av det systematiske HMS-arbeidet enn før koronasituasjonen.
Helse og velferd: De fleste sykepleierne i undersøkelsen vurderer generelt sin helse som god, men hver åttende sliter med muskel- og skjelettplager, og hver femte har mye vondt i hodet. Mange sover nå mindre enn 6 timer i døgnet, så for flere har pandemien ført til mindre søvn. En tredel sover dessuten litt eller mye dårligere enn før. Mange oppgir dårlig samvittighet og skyldfølelse og mange sliter med konsentrasjonsproblemer.
De vanligste årsakene til sykefravær var symptomer på egen covid-19 sykdom, sykdommer i luftveiene, muskel- og skjelettlidelser, søvnløshet, fysiske lidelser, belastningslidelser og det å være ‘utslitt av jobb’.
Hva må gjøres? Sykepleierne har definitivt et helsefarlig arbeidsmiljø. De rapporterer om høyere arbeidsbelastning og lavere restitusjon enn normalt gjennom hele pandemien, noe som kan gi enda høyere sykefravær enn nå. Helsefarlige arbeidsforhold kan derfor komme til å påvirke kvaliteten på omsorg og pleie i helseinstitusjonene også på lengre sikt.
Sykepleierne er en nøkkelgruppe i dagens og morgendagens helsevesen. Det er enfoldig å tro at denne gruppen alltid vil saldere et uholdbart arbeidsmiljø med sin egen helse og velvære. Derfor haster det med å tenke nytt om hvordan sykepleiernes yrkesrolle og arbeidssituasjon kan reorganiseres og kapasiteten økes, før enda flere flagger ut.
Helsesektoren har ikke maktet å løse den flaskehalsen som mangelen på sykepleiere viser. Men den har heller ikke evnet å tilby sykepleiere flest et godt og helsefremmende arbeidsmiljø. Kjenner ikke sektorens ledere til fakta, overser de dette, eller har de bare gitt opp å bedre forholdene? Det er jo en lederoppgave, sammen med de ansatte, å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for sykepleierne. Arbeidsmiljøloven er jo glassklar på det kravet!