Stavanger er en liten rik by i utkant av verden. Her har vi et historisk sentrum med landets eldste Domkirke. Vi har trehusbyen som kanskje er det som gir oss mest særpreg. I grensen til Sandnes og Sola har vi Nordens viktigste og mest verdiskapende næringsområde Forus med sin samling av nøkterne næringsbygg fra syttitallet og fram til i dag.
Noen mener det er en stor feil at vi bygget ut de store næringsområdene på Forus istedenfor å bygge ut sentrum. Men snur vi på det, så kan man jo tenke seg hva som ville skjedd med vårt historiske sentrum og trehusbyen rundt det, om vi skulle presset inn bygningsvolumene vi i dag har på Forus.
Heldigvis bygget ikke Stavanger «Forus» i sentrum på 1970-tallet og framover. Vi har i stor grad beholdt de historiske gateløpene på Holmen og trehusbyen vitaliseres og renoveres over en lav sko. Men baksiden av medaljen er at sentrumet vårt heller ikke har fått sin andel av veksten i regionen. Mye av handel og aktivitet er flyttet til nettopp Forus, Kvadrat og «big box»-butikker, men også til bydelssenter som Alti Tasta, Madlakrossen og Kilden.
Vi trenger en annen måte å jobbe sammen på.
— John Peter Hernes
Seks års arbeid med Sentrumsplanen handlet om å finne balansen mellom bevaring og vitalisering av Stavangers sentrale områder. Men det hjelper lite med planer, hvis de ikke fører til handling. Som det heter her fra gammelt av «Det er lettere å si Halleluja, enn å gjøre Halleluja». Starten på «stoppen» var selvsagt de konkrete planene for bygging i Paradis. Istedenfor byggekraner og aktivitet, skjer der nå ingen verdens ting, mens man har begynt på et årelangt byråkratisk arbeid med å lage enda noen nye planer.
Dette er et eksempel på at for dem som prøver å realisere visjonene som lå i sentrumsplanen, så var ikke 6 års arbeid og et bredt politisk flertall god nok garanti for at ikke administrasjon eller politikere kunne velge å se vekk fra de vedtatte planene. Som en kontrast kan man ta den korte turen til Sandnes sentrum. Man kan være enig eller uenig i det enkelte prosjekt der, men jeg er imponert over dynamikken i sentrumsutviklingen totalt sett.
[ DEBATT: Kjekt å være lærer ]
Ser vi til Forus så har noe av dynamikken der vært at Forus Næringsutvikling har byggemodnet områder, gjennomført alle rekkefølgetiltak og selger ferdig regulerte tomter der man kan sette spaden i jorda og begynne å bygge. Så et selskap som lurer på å bygge et nytt hovedkontor kan holde det opp mot det som kan bli et langdryg og risikabelt prosjekt i Stavanger sentrum.
Sist ut er nå utbyggingen av havneområdene våre til en utvidelse av sentrum. Mange byer som Oslo, Drammen, Trondheim og Kristiansand har vitalisert sentraene sine nettopp gjennom å forandre havnefrontene til nye bydeler, tett sammenvevd med den historiske byen.
Nå ser vi at selv to kommunalt heleide selskaper som havnen og Stavanger Utvikling fortviler over hvordan rammene som lå i sentrumsplanen vris på til noe som virker både umulig å realisere, og heller ikke passer sammen med bebyggelsen vi har fra før.
Skissene som for eksempel Mad arkitekter har laget, viser at havneområdene våre kan bygges ut med tett urban bebyggelse, gateløp og plasser som passer sammen med, og fornyer, vårt historiske sentrum.
[ Derfor må Norge lære av Brexit-feilene ]
Vi trenger en annen måte å jobbe sammen på, for å få til den utviklingen som både tar vare på den historiske byen vår, og videreutvikler den i tråd med vår lokale byggeskikk og tradisjon. Skal vi få det til kan vi gjøre noen nye grep som:
• Større prosjekt må helt fra oppstart legges fram for drøfting mellom utbyggere, administrasjon og folkevalgte. Føringer og krav, men også muligheter og kvaliteter må i størst mulig grad avklares før detaljprosjektering og millioner i planleggingskostnader settes i gang. Slik kan behandlingstid og risiko tas betydelig ned, samtidig som alle krav til publikums medvirkning og kvalitet ivaretas. Dette er i tråd med innspillene til ny plan og bygningslov som nettopp har vært på høring.
• Kommunen kan også ruste opp Stavanger Utvikling som verktøy for en langt mer aktiv rolle i å få realisert sentrumsplanen. Stavanger Høyre har foreslått å gjøre de investeringene som trengs for at kommunen skal byggemodne de områdene vi vil bygge ut i Stavanger sentrum, spesielt i havnefronten. De pengene dette koster vil ikke være utgifter, men investeringer som kommunen vil få tilbake mange ganger både ved salg og ved den økte aktiviteten i sentrum.
• Samme metodikk som nevnes her, kan også brukes til å vitalisere kommunedelssentrene Vikevåg på Rennesøy og Judaberg på Finnøy.
Skal vi unngå at Stavanger stagnerer og taper i konkurransen med Houston, Oslo, Bergen og Sandnes, må vi tenke nytt om hvordan vi kjører våre byutviklingsprosesser. Det vil også hjelpe oss til å realisere de gode prosjektene som både fornyer oss, men også er helt annerledes enn andre byer – fordi det tar vare på Stavangers særpreg.