Debatt

Til det beste for elever i Stavanger-skolen?

Det er en fare for at Lendens særpreg vil bli «spist opp».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Aftenbladet 19. november 2021 kunne vi lese at flertallspartiene vedtok å fjerne det foreslåtte kuttet på 6 millioner til Lenden skole og ressurssenter i 2023 og 2024. Begrunnelsen for utsettelsen av budsjettkuttet var at Lenden skole og ressurssenter er midt inne i en omorganiseringsprosess. Politikerne ønsker en vurdering av ulike samarbeidsformer mellom Lenden og PPT. Saken fremmes i Utvalg for oppvekst og utdanning 16. februar 2022. Vedtaket her blir avgjørende for hvordan sårbare barn i Stavanger i framtiden vil motta hjelp. Fram til denne datoen er det ingen som vet hvordan støttetjenestene til stavangerskolen vil bli organisert.

Stavangerskolen trenger en tjeneste som er fleksibel, med hjelpen lett tilgjengelig, og minst mulig byråkrati. Slik det er nå, må skole og foreldre først henvise eleven til PPT, som skal kartlegge, vurdere og utrede saken, dersom Lenden skole og ressurssenter skal bidra i arbeidet med en enkeltelev. Det må understrekes at dette bare gjelder om Lenden skal veilede skolen i saker som omhandler enkeltelever. I disse sakene må PPT skrive en sakkyndig vurdering med en anbefaling om at Lenden skal veilede personalet som er tett på eleven. Dette arbeidet tar tid og krever unødvendig ressursbruk hos PPT. Et annet paradoks er at skolen og foreldrene må vente lenge, ofte inntil et halvt år før sakkyndig vurdering er ferdig, og skolen kan få lov av PPT å be Lenden om veiledning. Lenden har over flere år forsøkt å endre disse rutinene som hindrer tidlig innsats. Det må her legges til at dette er en kommunal rutine som ikke er hjemlet verken i opplæringsloven eller forvaltningsloven. Per i dag medfører dette merarbeid for PPT og lang ventetid for skolen og eleven.

Rogaland revisjon publiserte nylig revisjonsrapporten «Tidlig innsats i Stavanger-skolen». Her beskrives Lenden skole og ressurssenter som en viktig og god støttespiller for skolene, både med kartlegging av klassemiljø, og oppfølging og veiledning rundt enkeltelever:

«De (Lenden) observerer klassen og kommer med forslag til hvordan skolen kan organisere seg/rigge seg til slik at enkeltelever kan ha nytte av fellesskapet. Tiden fra henvendelse til faktisk utført arbeid oppleves derimot som lang» (s. 89).

Videre beskriver revisjonsrapporten at skolenes kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer er begrenset, og at det er for liten grad av innarbeidede rutiner og systematiske vurderinger og observasjoner knyttet til sårbare elever. Innen dette området har Lenden spisskompetanse, og kan bistå stavangerskolen med tidlig innsats og kompetanseheving. Lenden skole og ressurssenter er på mange måter «skolenes verktøykasse».

Det anbefales at skolene i større grad utvikler et felles kunnskapsgrunnlag for faresignaler og oppdagelse av risikofaktorer som kan bidra til en mer helhetlig forståelse og god tilnærming til arbeidet med tidlig innsats, både på individ- og systemnivå.

Det er her vi på Lenden ser behov for å forenkle saksgang og å bedre Stavanger kommune sine rutiner for å komme raskere i gang. Slik vi ser det, og tilbakemeldingene vi får fra skolene, vil Lenden være et nyttig bidrag til å støtte skoler og lærere gjennom systematisk kartlegging, bevissthet og hjelp til sårbare elever, noe Rogaland revisjon påpeker i sin rapport.

Gjennom intensivt og direkte arbeid med elev, foresatte, skole og hjelpeapparat klarer vi å finne løsninger som gjør at eleven får tilbake motivasjonen og opplever håp og mestring. Dette ser vi, selv om vi opplever å starte arbeidet på et senere tidspunkt enn hva vi skulle ønsket.

PPT anslår at det at det er urovekkende mange elever i Stavanger som ikke går på skolen, Lenden får bare tilmeldt en liten andel av disse. Her er det et tydelig behov for en bedre samkjøring mellom instansene i skolen.

I en eventuell sammenslåing/samlokalisering mellom PPT og Lenden, risikerer Stavangerskolen å miste et ressurssenter som over lang tid har bygget opp verdifull og anerkjent kunnskap og erfaring om sårbare elever. På Lenden skole og ressurssenter er det ansatt både miljøveiledere, lærere, spesialpedagoger og ansatte med fordypning i organisasjons- og endringsledelse. Denne tverrfagligheten gjør at vi utfyller hverandre og hjelper oss til å se elevene i et systemisk perspektiv. Å rokke ved en kompetent og etablert tjeneste som har sitt spesialfelt på barn og unge med psykososiale utfordringer, kan i beste fall betegnes som et sjansespill.

PPT har 107 ansatte, som etter henvisning skal utrede og kartlegge barn og unge med ulike utfordringer. Dette er en lovpålagt tjeneste som skal vurdere, avklare og beskrive behov og omfang for spesialpedagogisk hjelp. I tillegg skal PPT delta i skolenes ressursteam, og veilede slik at sakene kan løses på et lavest mulig nivå.

Stavangerskolen topper statistikken blant storbykommunene i landet på antall elever som blir tilrådd spesialundervisning. Det betyr at PPT vurderer at skolene har liten kapasitet til å ivareta de fleste elever innenfor tilpasset opplæring. Kan dette henge sammen med at PPT i Stavanger i dag har ventelister og utfordringer med å oppfylle de nasjonale lovkrav om å overholde fristen om utredning og anbefaling av tiltak innen rimelig tid? Udir skriver i punkt 6.5 Forsvarlig saksbehandlingstid: 6.5 Forsvarlig saksbehandlingstid (udir.no) «I vurderingen av hva som er for lang saksbehandlingstid, vil elevens behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig, føre til at for eksempel en total saksbehandlingstid på over tre måneder kan være for lang tid».

Tilpasset opplæring og tidlig innsats for den enkelte elevs læring og utvikling er tydelig presisert i Opplæringsloven §§ 1–3 og 1-4, Meld. St. nr. 16 (2006–2007) ... og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring og Meld. St. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen. Skolen skal legge til rette for læring for alle elever gjennom tilpasset opplæring og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. Forskning peker mot at alle elever lærer og utvikler seg best i ordinær skole, med tidlig hjelp og tilpasset opplæring etter behov.

Stavanger trenger et tiltak som er fristilt PPT hvor det er en lav terskel for kontakt og tilgjengelighet. UNGE I STAVANGER UNDER PANDEMIEN. Det kan bli et stort tap for stavangerskolen om hjelpen Lenden skole og ressurssenter i dag tilbyr forsvinner gjennom en eventuell sammenslåing med PPT. Det er en fare for at Lendens særpreg vil bli «spist opp», og raskt forsvinner inn i den ordinære driften i en stor organisasjon som PPT.

En annen faktor er at Lenden over år har vært gjennom flere runder med budsjettkutt, og spørsmål om omorganisering. Det er for ansatte på Lenden utmattende å stå i slike prosesser over tid. Tiden er nå inne for at politikerne i Stavanger tar et veloverveid, og forskningsbasert, valg om hvilken rolle Lenden skole og ressurssenter skal ha i stavangerskolen.

Kommisjonen for kartlegging av utenforskap blant barn og unge i Stavanger etter pandemien anbefaler at skolene framover legger ekstra innsats i å tilrettelegge for at alle elever føler seg inkludert og får nok støtte til å delta sosialt. UNGE I STAVANGER UNDER PANDEMIEN

Vi håper at våre politikere er sitt ansvar bevisst, slik at kompetansen på Lenden skole og ressurssenter ikke viskes ut. Lenden ønsker fortsatt å bidra til å danne et tett lag rundt eleven, slik at stavangerskolen oppnår sine mål om tidlig innsats og inkludering!

Mer fra: Debatt